Hopp til innhold

Fanget slagbjørnen på film – i det den spiste på reinsdyret hans

Reindriftssamen John Ánte Oskals drone fanget opp bjørnen som forsynte seg av reinsimlen. – Det vekker mange følelser. Først og fremst sinne.

BJØRNENE VAR LIKE VED REINFLOKK: John Ánte Oskal har reinen sin i nærheten av Nieidagorži/Pikefossen i Kautokeino kommune. Han sier at to bjørner følger reinen som er i et område på ca. 1 ganger 1 mil. Oskal publiserte filmene på sin Facebook-konto først.

Han vet det er bjørn i nærheten av simlene som kalvet i vår. Det har gjeterne fortalt.

– Jeg kjørte straks ut for å sjekke, forteller reindriftssamen John Ánte Oskal.

Oskal har nylig kjøpt seg drone. Et nyttig verktøy når man skal gjete rein. Det er ikke bare en bjørn ved flokken.

– Jeg hører at det er to. Så jeg flyr opp dronen.

John Ánte Oskal på Finnmarksvidda om vinteren

– MISTET OVER 200: Etter å ha kontrollert flokken, sier reindriftssamen at mer enn 200 simler har mistet kalvene sine til bjørn og ørn i vår. Dermed lider han store både økonomiske- og dyretap.

Foto: Privat

På dronen har han kamera. Der ser han begge.

– De blir redde for dronen, og springer bort, forteller Oskal.

Reagerte med sinne

Disse to er slagbjørner. Bjørn som dreper og spiser rein. Oskal forteller at de bor i og nær reinflokken. Dagen etter går han ut igjen. Han prøver å finne kadavre etter rein som bjørnen har spist.

Det er da han med dronen oppdager bjørnen som spiser på en voksen reinsimle.

– Det vekker mange følelser. Først og fremst sinne.

Ikke fått lov til å felle slagbjørn

Når buskap eller rein blir tatt av rovdyr har eierne krav på å få erstattet tapet. Men det kreves bevis.

– Vi hadde Statens Naturoppsyn (SNO) til å hjelpe oss å lete etter kadavre. Vi lette lenge, og da vi endelig fant noe så var det bare klovene igjen. Bjørnen spiser alt, og dermed er det vanskelig å påvise at reinen er tatt av bjørn, forklarer John Ánte Oskal.

Han har søkt om å få felle bjørnene, og sier at bjørnene er i et område der staten har bestemt at det ikke skal være bjørn. Nå har han søkt om å få felle bjørnene.

– Det går tregt. Først kontaktet jeg SNO, deretter Fylkesmannen. Fylkesmannen kunne ikke gi lov siden det er snakk om binne. Nå ligger det på Miljødirektoratets bord, sier Oskal, som mener det går altfor tregt å få fellingstillatelse.

Behandler søknaden

Seniorrådgiver i Miljødirektoratet Susanne Hanssen forteller til NRK at de har mottatt en søknad om skadefelling i går.

SNO har vært på plass og undersøk kadavre som en bjørn antageligvis har tatt, men hun sier at de ikke har fått bekreftet dette ennå.

– Vi er i dialog med SNO for å få oversikt over stort skadeomfanget er, og hva bjørnen har gjort i området, sier Hanssen.

I natt fikk Miljødirektoratet ny informasjon om mistanke at bjørnen har drept en simle.

Vi har vært i kontakt med reineier og bedt dem ta kontakt med Fylkesmannen for søke om støtte til å samle reinen og ha tilsyn med den, og så vil vi behandle søknaden om skadefelling så snart som mulig, sier hun.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.