Hopp til innhold

Sørlendingen fant sitt drømmested i nord

I 2010 var det registrert to fiskebåter i bygda. Nå har tallet steget til over 30. Blant de nye fiskerne er en eventyrlysten mann fra Kristiansand.

Gunnar Orø

Gunnar Orø (45) trives som fisken i vannet i den lille bygda Veidnes i Finnmark.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Miljøet her er helt fantastisk. Alle hjelper hverandre og passer på hverandre. Det er ingen avensjuke. Fisket her er fantastisk, sier Gunnar Orø som opprinnelig er fra Kristiansand i Vest-Agder.

Han har flyttet de 2238 kilometerne til et sted lengst mot nord i Finnmark. Mange av hans venner på Sørlandet har knapt nok hørt om den lille bygda ute ved havgapet.

Hvis han hadde flyttet like langt sørover i Europa, så ville han ha havnet i Italias hovedstad Roma.

Flytebrygga i Veidnes i Lebesby

Den nye flytebrygga i Veidnes er nå trygg havn for mer enn 30 fiskebåter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Tidligere tenkte jeg at Finnmark måtte være et forferdelig sted å bo. Det er grisekaldt og det måtte være grusomt å være her på vinteren. Nå har jeg prøvd det i tre år og jeg skal aldri flytte herfra, uttaler friskusen.

Et lite eventyr

For inntil ti år siden var Veidnes et sted der næringslivet var omtrent fraværende. I bygda var det bare registrert to fiskebåter.

Folk hadde ingen jobb eller noe å leve av. Det førte til fraflytting. Folketallet var på 25. Men så skjedde det noe som ha ført til en fordobling av folketallet.

Svein Lyder

Gründeren Svein Vegar Lyder.

Foto: Allan Klo / NRK

Svein Vegar Lyder fra Akkarfjord i Hammerfest kommune så mulighetene i den lille bygda. Han har investert mer enn 30 millioner kroner på et nytt fiskemottak. I tillegg er det kommet til en ny flytebrygge.

Nå er mer enn 30 fiskebåter hjemmehørende i Veidnes.

– Jeg bodde på Veidnesklubben da jeg var guttunge. Derfor kjenner jeg Veidnes veldig godt. Familien min trives her og dette er en god plass logistikkmessig, spesielt i forhold til krabbe. Derfor satset vi på å bygge opp en fremtid for oss her, forklarer Lyder til NRK.

Et av de beste krabbefeltene i området ligger rett utenfor stuevinduet til folk på Veidnes, i Lille-Porsangen (Skiessvuotna), som er en fjordarm til Laksefjorden (Lágesvuotna).

– Jeg så på dette som en svart flekk på kartet, en plass som ikke ble utnyttet ressursmessig. Det var rett og slett ikke fiskere igjen og ressursene som ligger der er helt ubenyttet. Derfor var det viktig å først bygge et miljø for fiskerne, forklarer Lyder.

Skolen gjenåpnet

For ti år siden ble skolen i bygda lagt ned. Den lokale butikken fikk også stadig færre kunder.

I august 2016 skjedde underet. Da kom ordfører Stine Akselsen for å gjenåpne skolen. Befolkningsøkningen har også gitt butikken bedre kunderunnlag.

Gjenåpning av Veidnes skole

Ordfører Stine Akselsen beskrev det som en gledens dag da hun i august 2016 gjenåpnet skolen på Veidnes.

Foto: Kenneth Strømsvåg

Trond Eriksen er opprinnelig fra Veidnes, men har i mange år bodd i Lakselv i Porsanger.

Da skolen ble gjenåpnet så han sitt snitt til å søke på den ledige stillingen som vaktmester.

Han fikk jobben og er nå i halv stilling som vaktmester og halv stilling som naturoppsyn i Statens naturoppsyn (SNO).

Trond Eriksen

Trond Eriksen (57).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Naturen spiller jo en stor rolle for meg. Jeg elsker å fiske både i sjøen, elver og innsjøer. Her kan jeg gjøre det sommer som vinter, da jeg bor midt i naturen, sier Eriksen.

Veidnes har nærhet til fiskefeltene, og det er spesielt kongekrabben som har vært med på å blåse nytt liv i det lille samfunnet ved Laksfjorden.

– Kongekrabben betyr mye for bygda. Mange har flyttet hit, men nå har vi faktisk husmangel her. Derfor er det vanskelig for flere å komme hit, smiler Eriksen.

Sørlendingen Gunnar Orø savner bare én ting på Veidnes.

– Bygda trenger flere damer!

Veidnes skole

Skolen gjør at flere familiefolk kan bosette seg på Veidnes.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Denne saken er produsert før Norsk Journalistlags medlemmer i NRK gikk ut i streik tirsdag 15. mai.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK