Folk i nord legger på seg – Petter Kristian (17) trener for å unngå det

– Jeg trener for å holde meg i form og i håp om å unngå å bli syk når jeg blir eldre, sier Petter Kristian Frost.

For å oppnå det trener ambulansestudenten i Karasjok både på helsestudio og på fotballbanen.

– For en ambulanseabeider er det en fordel å være i god form. Det blir mange tunge løft, legger gutten fra Tromsø til.

• Les også: Her sliter mange med fedme og diabetes

Legger på seg

Susanna Ragnhild Andersdatter Siri fastlår i sin doktorgrad i helsefag at folk i nordnorske bygder blir stadig rundere. Det gjelder både samer og ikke-samer.

Hun bruker informasjon fra SAMINOR.

– I begge grupper synker kolesterolet og blodtrykket. Færre røyker. Dette er svært positivt. Midjeomkretsen øker imidlertid, forklarer Siri.

SAMINOR er helse- og levekårsundersøkelse, som er gjennomført to ganger (2003-2004 og 2012-2014) i landsbygda i Nord- og Midt-Norge.

• Les også: Tradisjonelt kosthold skal hjelpe amerikanske urfolk å bekjempe fedme

Flere fete enn sulterammede

Midjemålet er i 2003-2004 og 2012-2014 blitt målt i ti kommuner i Finnmark, Troms og Nordland.

Hos kvinner økte midjemålet med 6,7 cm til 93,7 cm. Hos menn med 5,9 cm til 99,8 cm.

Det samme viser Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i perioden 2006-2016. Tendensen er at andelen overvektige øker.

– Over en femtedel av alle voksne nordmenn har fedme. I verden i dag er det flere fete enn sultrammede. Det opplyser Gunnar Mellgren, professor ved Klinisk institutt 2 og leder av Norsk forening for fedmeforskning (NFFF).

• Les også: Samiske helseundersøkelser viser diabetesepidemi

Hjerneslag og hjerteinfarkt

Studien viser at samer og ikke-samer har like stor risiko for å få hjerneslag og hjerteinfarkt.

– Det er liten forskjell på samer og ikke-samer bosatt på samme sted når det gjelder hjerneslag og hjertesykdommer, forklarer Siri.

Samme situasjon er det med hensyn til hjertefeil. Det er like risikofaktorer og risiko når det gjelder hjerte- og karsykdommer.

– Forklaringen kan være at de to gruppene lever omtrent på samme måte. De bor i det samme samfunnet, får samme helsetjenester og handler fra samme butikken, forklarer Siri.

Forskeren påpeker at det kan være lett for å tenke på gruppene som forskjellig på grunn av språkforskjeller og kultur.

– Dette ser ikke ut til å ha noen betydning for risikoen for å få hjerte- og karsykdommer, utdyper hun.

• Les også: Spiser mindre tradisjonell mat

Livsstilsrelatert

Hjerte- og karsykdommer er hovedsakelig livsstilsrelaterte sykdommer. Om du får sykdommen er i stor grad avhengig av livsstil, miljø, trim og matvaner.

Gener spiller også en viss rolle.

Helseforskeren tror at resultatene kunne blitt annerledes med bredere sammenligningsgrunnlag eller ved sammenligning mot en bybefolkning.

– Vi vet ikke noe om helsa til bysamene.Det er nødvendig med flere studier og helseundersøkelser som også inkluderer de, sier Siri.

– Vi på en ny SAMINOR undersøkelse hvor vi også kan undersøke bysamer og inkludere større deler av Sápmi, håper Siri.

• Les også: – Forkastelig at tospråklighet blir brukt som «diagnose»
• Les også: Samiske pasienter må bruke familien som tolk: – En ydmykelse