Hopp til innhold

– Det er jo ikke samen som trenger tolk

Risten er en av åtte som har startet på tolkestudie.

Risten Lango

IKKE SAMEN SOM TRENGER TOLK: Risten Lango begynte på tolkeutdanningen fordi hun så et stort behov for samiske tolker i samfunnet. – Det er jo ikke sånn at det er de samisktalende som trenger tolk, det er det offentlige som trenger det for å kunne tilby det de skal, sier hun.

Foto: Privat / NRK

Det er jo ikke sånn at det er de samisktalende som trenger tolk, men det offentlige trenger det for å kunne tilby det de skal, sier Risten Lango til NRK.

Hun er en av studentene ved OsloMet. Det er dette storbyuniversitetet som gjennomfører en nordsamisk og sørsamisk tolkestudie.

Lango er en av de nordsamisktalende som tar studiet. Hun er fra Kautokeino,men nå er hun bosatt i Oslo. Hun jobber som prosjektrådgiver i Kommunesektoren hvor alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer.

– Jeg så et stort behov for spesielt samiske tolker i samfunnet, sier hun.

Hun mener det offentlige har ansvar for å veilede, informere og tolke.

– Be om tolk

Også Sara Marja Magga er en av studentene. Hun mener at det sørsamiske samfunnet må læres at det faktisk er mulig å be om tolk.

– Folk er så vant til at det ikke er mulig å be om tolk i møter eller i møte med helsevesenet fordi det ikke har eksistert før, sier hun som er en av de fem elevene som går på den sørsamiske linja.

Hun kan både nordsamisk og sørsamisk flytende. Og hun oppfordrer folk til å be om tolk i møte med det offentlige.

– Jeg håper folk ber om tolk slik at det registreres at det er behov for sørsamisk eller nordsamisk tolk, sier hun.

Sara Marja Magga

EN AV FEM: Sara Marja Magga er en av de fem studentene som tar sørsamisk tolkeundervisning ved Universitetet i Oslo. – Dette fører også til at språkforrådet vårt utvides, så vi kommer styrket ut av dette, sier hun.

Foto: NRK / NRK

Det sørsamiske språket står på Unescos liste over truede språk, med anslagsvis 500 språkbrukere i dag. Det defineres som alvorlig truet, i likhet med østsamisk, lulesamisk og enaresamisk.

Snakker best sitt eget morsmål

Mikkel Magnus Utsi har vært samisk tolk i flere år, og som nå er rådgiver i studiet. Han forteller at behovet for en tolk er der selv om de aller fleste samer i dag kan norsk.

– Det er ofte sånn at når du skal forklare noe, så snakker du best på ditt eget morsmål. For eksempel hvis du blir demenn og husker kun morsmålet ditt, da er det bra med tolk, forteller Utsi.

Han forteller at det er litt vanskelig å være tolk, fordi det tar tid å bygge opp nettverk.


Nok søkere

Det nordsamiske tolkestudiet har blitt gjennomført tre ganger før, men det er første gang det sørsamiske studiet gjennomføres.

– I år var det nok kvalifiserte søkere til at vi kan tilby tolkeutdanning i nordsamisk og sørsamisk, forteller førsteamanuensis Gry Sagli ved OsloMet-storbyuniversitetet.

Gry Sagli

KVALIFISERTE TOLKERE: Vi vil bidra til at det finnes flere kvalifiserte samiske tolkere i samfunnet sier førsteamanuensis ved OsloMet-storbyuniversitetet.

Foto: OsloMet – storbyuniversitetet/pressebilde / NRK

Åtte personer studerer et grunnemne i tolking i offentlig sektor. Tre stykker i nordsamisk og fem stykker i sørsamisk.

Les også: Marit Laila Anti opplevde det svært belastende å steppe inn som tolk når hun egentlig var med som en ledsager. Fordi UNN ikke stilte med samisk tolk.

Hvorfor det er få søkere på studiet er vanskelig å si sier hun.

– Jeg tror at det er få som vet om studiet, og derfor er det ikke søkere, sier Sagli.

Det tilbys også lulesamisk tolkeutdanning, men det har ikke vært søkere til det.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK