Hopp til innhold

Gir Sápmi pride-flagget flere farger

Vil hylle mørkhudede samer og urfolk.

Sápmi pride flagget 2018

FLERE FARGER: Slik ser det oppdaterte Sápmi pride flagget ut.

Foto: Timimie Märak / Sápmi pride

– Det oppdaterte flagget skal være inkluderende. Aseksuelle, interseksuelle og transseksuelle skal også føle tilhørighet til den, sier Sápmi prides Timimie Märak.

Portrett bilde av Timimie Märak

SAPMI PRIDE: Timimie Märak.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Svart- og brunfarge er med for blant annet å symbolisere mørkhudede samer og urfolk som opplever rasisme og vold i hverdagen. Lyserosa, lyseblått og hvitt er farger som finnes i det transseksuelle flagget.

Det er Stina Alette Aikio som har designet flagget og står for ideen. Timimie Märak har ferdigstilt flaggdesignet.

– Som ellers i verden så er ikke alle samer hvite. Brunt og svart er også med for å hylle at de som startet pride i Stonewall var svarte transpersoner, forteller Märak.

Fint med flere flagg

Regnbueflagget har blitt et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer og regnes for å være hovedflagget for den skeive bevegelsen.

Det finnes også flere flagg som symboliserer noe helt konkret, f.eks. panseksualitet, aseksualitet og transseksualitet.

Mange grupper har egne flagg. I fjor kom det en utgave av regnbueflagget som inneholdt et brunt og en svart stripe, forteller kommunikasjonsrådgiver ved Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) Arne Andreas Opheim.

Arne Andreas Opheim, Kommunikasjonsrådgiver i FRI

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER: Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfolds Arne Andreas Opheim.

– Flaggene handler om synliggjøring og om hvem av oss som føler seg innafor og utenfor. Det å synliggjøre flere grupper i flagget kan være veldig fint, sier Opheim.

To pridefestivaler på samme plass

Det var Stonewall-opptøyene som markerte starten av kampen for homofiles rettigheter i USA i 1969. Nå er Pride en årlig feiring av lesbiske, homofile, transpersoner og andre LHBTQ+-personer (lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede, Queer, med fler.)

Sápmi pride er et årlig arrangement som holdes i forskjellige plasser i Sápmi.

I år arrangeres den i lag med en annen pridefestival, nemlig Østersund pride.

Märak har tidligere sagt at hen ikke vil bli omtalt som verken hun eller han, er prosjektleder for Sápmi pride arrangementet. Hen tok på seg ansvaret fordi hen mente at arrangementet er veldig viktig for mange.

– Samarbeidet fører til at det automatisk kommer flere folk. Queerfolk, men også politikere, og derfor skal årets pride for meg være så politisk og ærlig som mulig. Men samtidig håper jeg at vi har det utrolig artig i lag, sier Märak.

For to år siden ble pride- arrangementet flyttet som protest til Kautokeino etter at Kautokeino menighetsråd vedtok at man ikke skal vie likekjønnede i den lokale kirken.

I år arrangeres Sápmi pride i Østersund i Sverige 31.8-01.09.2018.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.