Hopp til innhold

Stuorra hávga dohppii: – Láhttii dego krokodillá

Iver Máhtte ii suorganan go dát stuoran iđistii.

Iver Máhtte Buljo

GUOLLELIHKKU: Iver Máhtte Buljo ássá Stuoranjárggas Guovdageainnus. Hávgavuohppis leat buori vejolašvuođat fitnet dákkar guliid. Vuossárgga son gottii guđa kilosaš hávgga.

Foto: Inger Eline Eira Buljo / NRK

– Álggos jurdilin ahte vuogga lei darvánan suinniide. Muhto go de oidnen ahte lei hávga, de šadden «gira», muitala Iver Máhtte Buljo (11).

Son lea hárjánan oaggut ja iige jierásmuvvan vaikko čázis iđii stuorábuš guolli. Vuossárgga son beasai vuohččan dán giđa bivdit Guovdageainnu eanu alde fatnasiin. Ja albmás lei lihkku.

– Mun bargen nu mo láven; váibadit ja de roahkastit, čilge son.

Hávga dettii guhtta kilo, ja lei measta seamma guhkki go ieš. Iver Máhtte lea oggon dan rájes go lei viđa jahkásaš. Stuorámus hávgga maid lea goddán, dettii čieža ja bealle kilo.

– Lea gelddolaš bivdit hávggaid. Dat láhttejit dego krokodillát de. In mun bala gal, go eai han dat rohkkát olbmo, muitala Iver Máhtte.

Dál beassá son borrat hávgagáhkuid maid eatni ráhkada.

– Dat gal leat hui njálgá, dadjalastá.

Les saken på norsk her

Eatni: – Oahppan ieš birget

Eatni Inger Eline Eira Buljo ii eahpit gal luoitit gánddas eanu ala.

– Son lea oahppan mo galgá láhttet fatnasis ja johkagáttis. Mun gal roahkka duosttan su luoitit okto dohko. Ja go olmmoš addá luohttámuša ja ovddasvástádusa mánnái, de oahppá ieš birget. Sus lea maid dieđusge govdunliiva badjelis, muitala Inger Eline.

Go Inger Eline fuomášii bártnis guollelihku, de vulggii songe mielde. Ovdalaš lei Iver Máhtte goddán guokte guoli.

– Muhto go mun ledjen fatnasis, de jávke hávggat. Ammal mun balden daid, dadjá son.

Inger Eline lea maid álo govvidan Iver Máhte maŋŋágo lea goddán guliid. Dál leat badjel 70 gova Instagramas.

Iver Máhtte Buljo guollehistorjá

BIVDOHISTORJÁ: Iver Máhte eatni lea ráhkadan Instagrammii ráiddu gos čájeha makkár gulliid son lea goddán.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK