Hopp til innhold

Barn ble nektet å snakke samisk, arabisk og russisk – Nå legger skoleledelsen seg flat

Hevder at lærere truet med å ringe hjem hvis elever ikke snakket norsk. – Jeg er sjokkert, sier mor Anneli Sara.

Anneli Sara i Kvalsund

Mor Anneli Sara ble forferdet over at barna ikke fikk snakke morsmålet sitt. Nå snur skolen.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Dette var et tiltak fra skolen sin side, i et forsøk på stanse mobbing, derfor tillot de bare at barna snakket norsk.

NRK har snakket med flere foreldre og barn som går på skolen. De har opplevd å få kjeft når de snakker samisk eller andre fremmedspråk på skolen.

Anneli Sara har samiskspråklige barn på skolen i Kvalsund i Finnmark og er sjokkert over hva de har opplevd.

Trodde det var en spøk

– Jeg har hørt fra mine barn om dette i flere uker, først trodde jeg at det var en spøk for det føltes ikke sant, sier moren.

Anneli Sara

LEI SEG: Mor Anneli Sara sier at flere barn har fortalt til henne at de ikke fikk snakke morsmålet sitt på skolen.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Hun forteller at hun har grått og vært veldig lei seg over dette.

– Jeg har grått mye på grunn av dette, sier moren.

På den flerkulturelle skolen der det snakkes både samisk, russisk, arabisk og norsk, skal flere barn ha opplevd at de ikke får snakke morsmålet sitt i skolegården og på klasserommet.

– Ved en tilfeldighet sa jeg noe på samisk, og da har skolen sagt at de ringer hjem hvis vi snakker et annet språk enn norsk, sier en elev ved skolen.

Føtter på folk

GRUNNSKOLE: På Kvalsund skole er det 75 elever fra 1.-10. trinn.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Tenk at mine barn i 2018 må oppleve det samme som våre forfedre opplevde under fornorskningen. Jeg har vært redd og sint, sier Sara.

En annen mor som NRK har snakket med forteller også en lignende historie hvor barnet har opplevd det samme.

– Dette var feil

Ifølge Rådmann Gunnar Lillebo hadde det oppstått en mobbesituasjon. Da grep skolen inn og satte i gang tiltak for å unngå mobbing på et språk som bare barna kunne, men som lærerne ikke forsto. Derfor ba de barna snakke norsk.

– Vi har antagelig gjort en feil i hensyn måten det har blitt kommunisert og oppfattet på, og det er ikke bra og er beklagelig, sier Lillebo.

Gunnar Lillebo

KVALSUND RÅDMANN: Gunnar Lillebo.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Nå beklager han at saken oppsto og sier at hensikten var å gjøre grep mot mobbing.

– Det ble oppfattet som om at man ikke får snakke annet språk enn norsk. Det er en misforståelse som har oppstått.

Får snakke språket sitt allikevel

Etter at NRK tok kontakt med skolen så har de snudd i saken.

– Nå har barna fått beskjed om at de får snakke samisk. Sønnen min kom fra skolen og sa: «Mor, vi får snakke samisk og det er veldig bra», sier Anneli Sara.

Idag sier rådmannen at det er utenkelig at barn ikke skal få snakke det språket de vil.

– En situasjon der morsmålet ikke tillates ville vært lite tilfredsstillende sett i min verden. Vi i Kvalsund er ikke imot det samiske og det flerkulturelle.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK