Hopp til innhold

Indre Billefjord er en av plassene som er forsøplet

Store deler av Finnmark er fortsatt dekket av snø. Men det hindrer ikke skoleelevene ved Billefjord skole å delta på «Hold Norge rent»-aksjonen.

Ivrige søppelplukkere

IVRIGE: Leah Therese Pedersen og Esther Emilie Henriksen var ivrige etter å plukke søppel i nærområdet.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det er faktisk ganske viktig, hvis fiskene i havet spiser dette så dør dem. Og hvis vi spiser fisk som har spist plast får vi mikroplast i oss. Det forteller skoleeleven Esther Emilie Henriksen.

Esther Emilie Henriksen.

PROBLEM: Skoleeleven Esther anser forsøplingen som et stort problem.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Kloke ord fra et ungt menneske som tar forsøplingen av jorden på alvor.

Denne uken arrangeres «Hold Norge rent»- kampanjen, der mottoet er at alle skal rydde, litt. Det er mye man kan gjøre, man kan plukke søppel mens man jogger, også kalt «Plogging». Man kan kjøpe flerbrukskopp, handlenett og vaske klær i tøyposer.

Alt dette for et felles mål, redde verden.

– Det er et veldig stort problem som vi må ordne opp i, sier Henriksen.

Problemet som angår alle

På nettsiden https://holdnorgerent.no/, finner man en oversikt over forsøplede områder.

Billefjord

FORSØPLET: Indre Billefjord er en av tre områder som er markert som forsøplet.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

En av de er Indre Billefjord. NRK reiser dit for å sjekke ut forholdene. Til tross for vinterlige forhold, blir vi møtt av et titalls elever sammen med rektor, klare for å plukke søppel.

– Nå plukker vi søppelet som ligger på barflekkene. Men vi må nok tilbake når all snøen er smeltet for å plukke opp mer. Sier rektor Susann Røkke.

Rektor Susann Røkke

REKTOR: Susann Røkke sier at det meste av søppelet de finner på fjæra er plast som kommer fra havet.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Som har fokusert på å informere elevene om viktigheten å holde jorda ren. Dette er en årlig aksjon de gjør, for å bevisstgjøre elevene om hvor mye søppel som finnes.

–Når man er ute å plukker får man muligheten til å se hvor stort problemet med søppel er, også blir jorda renere, sier Leah Therese Pedersen.

Oppfordrer alle

– Det største problemet er at husholdningen ikke sorterer godt nok. Det sier leder i Rask AS Atle Michael Hove. Daglig driver de med innsamling og behandling av avfall.

Atle Michael Hove

MÅ BLI BEDRE: Atle Michael Hove oppfordrer alle å være flinkere på å sortere.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Han fortsetter å forklare at hvis plasten inneholder for eksempel matavfall, blir det sendt til forbrenning i stedet for gjenvinning.

Likevel ser Hove en forbedring med sorteringen.

Avfallslageret i Rask AS ved Gairasmoen.

AVFALLSLAGERET: Avfallslageret i Gairasmoen. Fortsatt er spesielt husholdningen altfor dårlig på å sortere søppel.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Vi har merket at sorteringen har blitt litt bedre men vi jobber med å forbedre informasjon til folket.

Videre vil de jobbe hardere for å informere om kildesortering.

Ingen kan ta alt, men alle kan ta litt

Etter å ha gått fra barflekk til barflekk kan rektor konstatere at dette må de komme tilbake til. Hun har allerede en plan på lur.

– Vi skal arrangere en ny ryddedag nærmere skoleslutt. Da kan vi være ute en hel dag, grille og kose oss. Sier rektor Susann Røkke.

Går gjennom det forskjellige søppelet

DAGENS "FANGST": Etter å ha samlet all søppel, går elevene gjennom det som er blitt funnet.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Elevene kommer avslutningsvis med en forholdsvis enkel oppfordring til ALLE sammen.

– Vi må bli flinkere til å sortere søppel, så ikke alle trenger å gå rundt å plukke søppel hele tiden.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.