Hopp til innhold

Jan Ole var «død» i 50 minutter – reddet av hjertestarter

I Norge finnes det mellom 30- og 60 000 hjertestartere, men kun 10 000 av disse er registrert.

Jan Ole Buljo

REDDET: Jan Ole Buljo i Kautokeino har selv erfart hvor viktig det er å ha hjertestartere lett tilgjengelig.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Andre juledag i fjor stanset hjertet til Jan Ole Buljo. Han var på idrettshallen i Kautokeino.

– Jeg hadde ikke stått her i dag hvis jeg ikke hadde fått rask hjelp, sier han til NRK.

Den tidligere ordføreren forteller at hjertestansen varte i omlag 50 minutter. At han overlevde er nærmest et mirakel. Han fikk raskt hjerte-lunge-redning (HLR) av helsepersonell. Disse brukte hjertestarteren som ambulansen hadde med seg.

– Det var også hjertestarter i idrettshallen, men denne var ikke montert opp da jeg fikk hjertestans, forteller Buljo.

58-åringen ber alle som har hjertestartere om å registrere den på 113.no.

Registrerte hjertestartere

HJERTESTARTERKART: 113.no har utarbeidet kart som viser hvor det finnes hjertestartere. Denne oversikten viser hvor disse er plassert i Kautokeino.

Foto: Skjermdump 113.no / 113.no

Stor pågang etter NRK-sak

I Norge finnes det finnes mellom 30- og 60 000 hjertestartere. Ingen har imidlertid fullstendig oversikt over hvor mange og hvor de befinner seg.

113.no har en oversikt over hjertestartere i hele landet. Bare omlag 10 000 hjertestartere er registrert i det offentlige hjertestarterregisteret .

Etter at NRK fortalte om hjertestarterne tirsdag har 113.no hatt stor pågang.

– Responsen har vært meget god, og vi er svært fornøyd. Til nå har vi fått inn 139 nyregistreringer, og vi forventer at det kommer flere etter hvert, forteller leder for det offentlige Hjertestarterregisteret, Siw Lilly Osmundsen.

Mange har også fortalt om sine erfaringer til det offentlige hjertestarterregisteret.

– Folk forteller historier hvor liv er reddet takket være hjertestarterne. Vi har også tatt kontakt med enkelte for å høre hvorfor registreringen ikke lenger er aktiv. Da har vi fått høre at starterne akkurat har vært i bruk, sier Osmundsen til NRK.

Jan Ole Buljo i Kautokeino mener det er svært viktig at alle vet hvor det finnes en starter. Han anmoder alle som har slike om å registrere disse.

– Jeg er glad for at det nå er montert opp hjertestartere flere steder i bygda. Det fine med disse maskinene er at de er enkle å bruke. Faktisk forteller maskinen hvordan du skal gjøre det, sier 58-åringen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.