Hopp til innhold

Forfatter: – Fornorskningen var et folkemord

Kaare Vennerød er ikke nådig i sin nye bok. Han tror ikke sannhets- og forsoningskommisjonen får den effekten det samiske samfunnet håper på.

Forfatter Kaare Vennerød leser fra boken sin "Den samiske fortellingen"

Forfatter Kaare Vennerød har på eget initiativ jobbet i noen år med «Den samiske fortellingen». Han sier at det har han gjort i håp om å vekke nordmenns interesse for nordmenn og det samiske. Han kaller samene for Norges «arvesølv».

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

«Siden kunnskapene om samenes historie i Norge er så spinkle i den norske allmennheten, vil det i første omgang være et lite antall borgere som engasjerer seg.»

Det er en av setningene fra Kaare Vennerøds nye bok «Den samiske fortellingen». Fra et kapittel han har kalt Profeti om sannhetskommisjonen.

Forfatterens dystre spådom er at nordmenn generelt ikke vil bry seg om arbeidet til sannhetskommisjonen for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

– Det er den feelingen jeg får ved å være sammen med vanlige søringer, lese aviser, se på tv, foran siste valg. Det var vel ikke nevnt same i et ord foran det norske stortingsvalget. Og det er jo symptomatisk meget problematisk, sier Vennerød.

Meningen med sannhetskommisjonen er å dokumentere og finne virkningene av den harde politikken den norske stat kjørte mot det samiske folk. Da det samiske språket var forbudt og den samiske levemåten ikke ble sett på som norsk nok.

Sametingspresident Aili Keskitalo smiler på Sametinget

HÅPER PÅ FORSTÅELSE: Sametingspresident Aili Keskitalo håper at sannhetskommisjonen vil bidra til en positiv fremtid for samer i Norge.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametingspresidenten: – Øke tilliten mellom nordmenn og samer

På fredag vedtok det norske Sametinget sitt forslag til mandatet til sannhetskommisjonen.

Stortinget behandler i sommer det endelige mandatet til den stortingsoppnevnte kommisjonen. Der vil de ta med Sametingets innspill under behandlingen.

I sitt vedtak sier Sametinget blant annet at dokumentasjonen av den historiske uretten bør gå lenger tilbake enn 1800-tallet. I tillegg til at det bør settes av fire år til arbeidet.

– Noe av det viktigste arbeidet til denne kommisjonen er å opplyse majoritetsbefolkningen om hvor mye av samisk kultur og levesett som er blitt frarøvet og ødelagt i løpet av flere hundre år med fornorskning, sier sametingsrepresentant Beaska Niillas (NSR).

Beaska Niillas kledd i trebrun kofte mens han støtter seg mot veggen

– FORSTÅ HVERANDRE: Beaske Niillas (NSR) mente at samer for lenge har måttet leve under majoritetsbefolkningens premisser.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Beaska Niillas legger til:

– Først da kan man som same leve som en same.

Det var i fjor sommer at Stortinget sa ja til å granske fornorskningstiden.

– Håpet er at denne kommisjonen er første skritt til å sørge for at det er vi samer selv som får utvikle vårt samfunn, våre næringer og vår kultur. I tillegg håper jeg den vil bidra til å lege gamle sår og ikke minst øke tilliten mellom det norske og samiske folk, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Arthur Tørfoss eneste som står oppreist i Sametingets sal

IMOT: Den eneste som stemte mot Sametingets vedtak på fredag var Fremskrittspartiets representant Arthur Tørfoss.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Fra talerstolen tok Keskitalo til ordet for at sannhetskommisjonen vil ha feilet om man ikke får bygget en forståelse mellom majoritets befolkningen og den samiske befolkningen i Norge.

– En grundig gjennomgang av folkemordet

Under sitt arbeid med boken reiste Kaare Vennerød rundt og intervjuet samer flere steder i Norge. Han benevner seg selv som søring, og er klar på at nordmenn bør være stolt av at det samiske er en del av det norske.

Han har tidligere jobbet som byråkrat i nesten 15 år. Med den erfaringen mener han å vite litt om hvordan det norske politiske systemet fungerer.

Vennerød tror at regjeringen vil finne flest mulige måter å forsinke prosessen med sannhetskommisjonen. For han mener at det ikke er et ønske fra politikernes side å sette lys på disse tingene.

Gammel avisartikkel om samer og lapper fra Nordlandsavia

LAVERESTÅENDE: Mange mener at den harde motstanden mot samer har ført til skader frem til i dag. Dette skrev folkeminnesamler og skribent, Nils Pettersen Lagli (1861–1954) i Nordlands Avis den 20. august i 1929: «(...) Den samiske rase hører, som man vet, til de interiøre eller laverestående raser. (...)».

Foto: Skjermdump fra Nordlands Avis fra 1929

– Det som er viktig for å endre på situasjonen som den er nå. Det er at nordmenn etter hvert blir klar over at det at samene var veldig tidlig i dette landet. Til tross for at det var et tøft klima så greide de å overleve i disse forholdene. Dette er et arvesølv som vi nordmenn må skjønne å sette pris på, sier Vennerød.

I boken skriver han at det ikke er noen tvil om at Norge har et folkemord på samvittigheten. Han begrunner det med at fornorskningspolitikken forbød samisk i skolesystemet, og at man måtte være norsk for å kjøpe eiendom.

– Deler av det norske systemet ønsket faktisk å utrydde hele samekulturen. De inngrepene som ble gjort i samenes vanlige liv var så alvorlige at man har alvorlig konsekvenser av det i dag.

– Men en grunnleggende gjennomgang av det som ble gjort gjennom dette som jeg kaller folkemordet det har man aldri gjort. Det bør man gjøre nå i forbindelse med sannhetskommisjonen, sier Kaare Vennerød.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.