Hopp til innhold

Kunstner stilte opp naken: – Mange gikk gråtende ut av lavvoen

Stina Therese Lorås sjokkerte festivalgjester med nakenkunst.

Pop up Gilde forestillingen under Stamsund festival

NAKEN: Stina Therese Lorås har tatt syv permanente tatoveringer med motiver fra samiske sjamantrommer for å gjennomføre sin performance ”Pop-up-gilde”.

Foto: Sámi Lávdi

– Da jeg lå på bordet ble jeg møtt med all slags reaksjoner. Alt fra avsky, til at folk ikke virket å ense at jeg var der i det hele tatt. Men det var samtidig mange som gikk gråtende ut av lavvoen, forklarer kunster Stina Therese Lorås.

For to uker siden, sjokkerte hun publikum med sin forestilling under Stamsund internasjonale teaterfestival i Lofoten. Hun var et menneskelig matfat. Et nakent menneskelig matfat.

Stina Therese Lorås under hennes forestilling

FORTELLER UTEN ORD: Lorås valgte en slik type forestilling, for ofte hører folk bedre etter når man ikke bruker ord. Samtidig som hun ville skape et rom der publikum selv fikk tolke hennes performance.

Foto: Sámi Lávdi

Inspirasjonen fra mormor

Inntil fem–seks år siden var ikke Stina klar over at hun var samisk. Overraskelsen var stor da mormoren åpnet opp.

– Mormoren min kommer fra en sjøsamisk familie fra Kvalsund. Dette fortalte hun ikke før hun var over 80 år. Plutselig oppdaget jeg at jeg hadde masse familie i Finnmark, forklarer Lorås.

Forestillingen handler ikke om livet til mormor, men historien til mormor var starten på denne prosessen, forklarer hun. At den er inspirert av mormoren som ble frarøvet det samiske.

– I utgangspunktet hadde jeg lyst til å lage noe i forbindelse med flyktningkrisen. Men etter hvert så kom jeg jo på at det er noe mormor har opplevd, å bli evakuert og opplevd flukt.

– Helt pyton

Opptredenen var del av kunstnermanifestasjonen «Pop-up Sápmi». Mange av landets mest framtredende samiske scenekunstnere inntok landsdelens største teaterfestival.

Pop up Gilde under Stamsund festival

SJØSAME: – Jeg hadde fokus på fornorskningen min familie har vært en del av. Men samtidig også min egen opplevelse om at det er vanskelig å akseptere seg som same.

Foto: Sámi Lávdi

– Hvorfor naken?

– Det er mange elementer, men handler om sårbarheten, noe man føler når man er naken. Alle kan står der å tenke, mene, kritisere hva de vil, for eksempel om jeg er samisk nok, sier hun.

Det er noe med følelsen av å ikke strekke til, ikke få sagt det man vil si og ikke bli hørt, forteller hun.

Selv om hun er fornøyd med forestillingen i ettertid, opplevde hun fremførelsen helt annerledes.

– For å si det rett ut var det helt pyton. Alle tankene som svirrer, hvorfor utsetter jeg meg selv for dette, også videre. Det var tøft der og da, men jeg står for den performancen, forteller hun.

– Mormor vet ennå ikke at jeg har vært utstilt naken. Men når hun finner ut av det, håper jeg hun fremdeles er glad i meg, ler hun

Mange ulike assosiasjoner

Den første dagen på utstillingen fikk en klein start. Folk visste ikke hva de skulle gjøre da dem kom inn i lavvoen, noen snudde i døra.

Men etter hvert begynte folk å forsyne seg og prate med hverandre, og det ble noen veldig heftige diskusjoner, sier hun.

– Diskusjonene gikk ut på både fornorskning, dette med hvor mange prosent same man er og kolonialisering. Det endte nesten at dem gikk trampende ut, forteller hun.

Mange fikk assosiasjoner til overgrep, og mente at jeg ville ha fokus på kvinne-undertrykking, sier hun.

Det tror hun kan være en grunn til at noen løp gråtende ut.

– Jeg føler at jeg oppnådde det jeg ville, nemlig at folk skal diskutere, sier Lorås.

Storfornøyd leder

Leder i den samiske scenekunstforeningen, Sámi Lávdi, Ada Einmo
Jürgensen, er storøyd med gjennomføringen.

Ada Einmo Jürgensen

FORNØYD: Lederen i den samiske scenekunstforeningen, Sámi Lávdi, Ada Einmo.

Foto: Åarjelsaemien Teatere


–Vi har møtt teaterinteresserte. Både lokale barn og
unge, entusiaster, teatervitere, kulturrådsmedlemmer samt publikum som
bare kom over en pop-up-happening og fikk uventede og unike
opplevelser. Også er jeg glad for å ha markert det samiske Lofoten, sier hun.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),