Hopp til innhold

Marit Sofie (20) får betalt for å spille spill

Den unge jenta fra Kautokeino lever av å spille spill for en av verdens største spillprodusenter.

Marit Sofie Turi faststilling i spillselskapet EA

LEDER EA NORGE: Her er den unge samiske jenta Marit Sofie Turi (20) fra Kautokeino, som er leder for Electronic Arts Norge.

Foto: PRIVAT

For to år siden omtalte NRK om den unge jenta fra Kautokeino som ved en tilfeldighet hadde fått en sommerstilling for spillselskapet Electronic Arts (EA).

Det var en drømmesommerjobb. Nå er den blitt til en drømme-heltids-jobb!

Nå har Marit Sofie Turi (20) fått fast stilling, bosatt i Madrid og er leder for Electronic Arts Norge.

Fra spilltester til lederstilling

For to år siden begynte hun fra bunnen. Da skulle hun spille det populære spillet FIFA.

Nå, to år senere, har hun fått flere arbeidsoppgaver og et stort ansvar.

– Det er en stor ære! Det er veldig rart å tenke at jeg, den bitte lille samen fra Kautokeino, har fått en slik stilling, sier hun.

Hun forteller også at da hun begynte, hadde hun ikke engang blitt ferdig på videregående skole.

Marit Sofie Turi

FRA "BUNN"-STILLING TIL TOPPEN: I 2016 begynte hun som sommervikar.

Foto: Privat

Større ansvar og mange arbeidsoppgaver

Selv om hun nå har fått en større stilling, består likevel en stor del av arbeidsdagen å spille spill.

Hun spiller opptil fire forskjellige spill på én dag. Da skal hun følge med på om språket er bra og rapportere om hva som er bra og hva som ikke fungere.

Hun får blant annet spille spill som ennå ikke er utgitt. Blant annet spill fra de populære spillseriene som FIFA, Sims og Battlefield.

EA gruppa til Marit Sofie Turi

GJENGEN: Dette er gruppen som Marit Sofie Turi er leder for. Bildet er fra en sommerfest.

Foto: Seyfettin Dincturk

Som leder for EA Norge skal hun også markedsføre de ulike spillene, ved å blant annet lage ulike reklamer.

Hun har også ansvar for jobbintervjuer.

Leder for foreningen Spillmakerlauget Jan Christian Heigl roser den unge samiske jenta .

Leder for Spillmakerlauget vest Jan Christian Hegli

ROS: Leder for Spillmakerlauget Jan Christian Heigl roser den unge samiske jenta. 

Foto: Markus Vangen / NRK

– Det er veldig bra gjort av henne, og all ære til henne! Det er uvanlig at så unge folk får en slik stilling. Vanligvis må man starte opp selv for en slik stilling, sier Heigl.

Spilling ble stigma

Med jobben hun har, blir det veldig mye spilling på en dag. Hun forteller at etter endt arbeidsdag, takler hun ikke lenger å spille i fritiden.

I hvert fall ikke spill som er utviklet av dem.

– Har du spilt for eksempel FIFA 18 i fritiden?

– Æsj, det orker jeg ikke! Det klarer jeg ikke. Spilling er blitt en jobb for meg, og hvis jeg spiller, da begynner jeg å lete etter feil med spillet.

Savner familien og vennene

Når hun jobber i utlandet, undrer hun stadig på om når får hun besøke hjemplassen sin, men hun synes likevel at det er fint å være et par tusen kilometer unna hjemmet sitt.

– Hva synes vennene om at du har en slik jobb? Er de sjalu?

– Noen av dem er kanskje en smule sjalu, men dem beundrer meg for at jeg har fått denne jobben, forteller hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK