Hopp til innhold

Marja Lisa frustrert over rovdyrpolitikk – lagde teaterstykke

Marja Lisa Thomasson bruker scenen for å spre kunnskap om reindriftssamers levemåte med rovdyr. – Jeg vil anerkjenne reindriftsutøverens arbeid og utfordringer.

Marja Lisa Thomasson har laget et teaterstykke om rovdyrspolitikk som en del av en eksamensoppgave.

I monologforestillingen «Arven du fikk» som Marja Lisa Thomasson har skrevet og fremfører selv, får man møte reindriftsutøveren «Lajla» og hennes utfordringer i hverdagen angående rovdyr og hets.

– Jeg vil kalle det for et politisk teaterstykke. Det er fordi jeg vil gi reineieren og reinsdyret en stemme i rovdyrdebatten som pågår. Det virker som at politikere og allmennheten ikke tenker på reineiere som vanlige mennesker, sier Marja Lisa Thomasson.

Hun kommer selv fra en reindriftsfamilie, og det er derfor hun har det engasjementet hun har for å lage teater om temaet.

– Jeg synes det er veldig fint å få gjøre noe som er personlig.

Vil skape debatt

Hun håper det ikke-samiske publikumet kan få seg en tankevekker når det gjelder rovdyrproblematikken, at folk kan se at samer også er mennesker og reinsdyr er dyr på lik linje med ulven.

– Ulveforkjemperne er flinke med å legge følelser på ulven, mens reinsdyr er bare reinsdyr. De trenger ikke dyrevern og kan pine til døden i skogen. Det provoserer meg. Jeg håper denne forestillingen kan vekke debatt, og kanskje at folk kan få et nytt syn på hvordan ting er.

Hun legger til at det ingen samer ønsker at rovdyr skal utryddes, men at det må finnes en balanse på hva som er tålelig og ikke.

– Slik det er nå er det uutholdelig. Det er ikke greit at folk skal leve i en slik hverdag hvor det finnes så mye rovdyr.

– Det tar på psyken

Rådsmedlem i sametinget og reindriftsutøver Berit Marie P.E. Eira kjenner seg igjen i det Marja Lisa forteller.

– Den dag i dag sliter vi fortsatt med at beitenæringen ikke blir trodd. Vi blir sett på som løgnere.

Hun sier at man jobber med reinsdyrene som med barn, og får et helt spesielt forhold til hver og en av dem. Og at rovdyr påvirker reindriftsutøvere negativt.

Berit Marie E. Eira

Berit Marie P.E. Eira synes staten driver en urettferdig politikk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det tar på psyken når man mister eiendommen sin bit for bit. Vi blir aldri trodd og kalles for litt av hvert av folk som ikke vet hva det er snakk om, det er veldig slitsomt.

Samtidig vil hun passe på å gi ros til reindriftsutøverne.

– Vi må skryte av oss selv, vi samer tåler litt mer enn andre.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.