Hopp til innhold

Nordmann røvet graver og stjal flere tusen gjenstander fra urfolk

– De ble tatt uten samtykke og har derfor ingenting i vårt museum å gjøre, sier Hermann Parzinger i Den preussiske kulturarvsstiftelsen.

Gravgjenstander fra Alaska

Ansiktsmasker, tre av ni gjenstander som nå er tilbakeført urfolk i Alaska.

Foto: Martin Franken

Etnografen og kapteinen Johan Adrian Jacobsen samlet inn flere hundre gjenstander fra Chugach-folket på slutten av 1800-tallet, blant annet mumier av voksne og barn, kranier og ulike gravgjenstander.

Vugge fra Chugach-folket i Alaska.

Vugge fra 1800-tallet, fra Chugach-folket i Alaska.

Foto: Martin Franken

Blant gjenstandene som sist uke ble levert tilbake fra Etnologisk museum i Berlin, er en vugge, ulike tremasker og oljelamper funnet i ulike graver på Chenega-øya og den nå ukjente byen Sanradna (Soonroodna) i Kachemak Bay.

Samlet 18.000 gjenstander på sine reiser

– Gjenstandene ble tatt fra graver uten samtykke fra urfolkene, og dermed ulovlig fjernet. De har derfor ingenting å gjøre i vårt museum, sier Hermann Parzinger i Den preussiske kulturarvsstiftelsen på museets nettsted.

De ni gravgjenstandene ble overlevert i Berlin til representanter for Chugach Alaska Corporation, som representerer folkegruppen i denne saken.

Figur fra 1800-tallet, fra Chugach-folket i Alaska.

Figur fra 1800-tallet, fra Chugach-folket i Alaska.

Foto: Martin Franken

Museet har fremdeles 200 gjenstander som stammer fra graver, utgravinger og innsamlinger blant Chugach-folket. Parzinger understreket under overleveringen forrige uke, at dette er starten på et nytt og mer omfattende kultursamarbeid mellom museet og Chugach-folket.

Nordmannen Johan Adrian Jacobsen samlet til sammen inn 18.000 gjenstander for museet på sine mange reiser til Japan, Alaska, Grønland og Sibir på 1800-tallet.

Samer og «fremmede raser» på utstilling

Jacobsen gjorde mer enn å bare samle gjenstander. Han bidro også sterkt til at levende mennesker fra såkallte «naturfolk» ble stilt ut i dyrehager og sirkus i Europa. Utstilling av «ikke-vestlige raser» og det man anså som primitive mennesker skjedde helt fram til midten av 1900-tallet.

Reklameplakat for samer på utstilling 1893/1894

Reklameplakat for utstilling av samer i Hamburg, 1893.

Foto: Adolph Friedländer (1851-1904)

– Det er antatt at deltakerne ble ensidig utnyttet, at de ikke visste hva de hadde begitt seg ut på, og at de gjennom utstillingene kun bidro til å skape eller opprettholde stereotypier om seg selv og egen kultur, mener arkeolog Cathrine Baglo ved Tromsø Museum (ekstern lenke).

Også samer ble brukt på slike utstillinger. Ifølge Baglo deltok flere hundre samer på slike arrangementer i løpet av årene 1822-1934. Johan Adrian Jacobsen bidro selv til flere utstillinger og turnéer med med levende samer i Europa på oppdrag fra den tyske dyrehandleren Carl Hagenbeck.

Sammen lagde Jacobsen og Hagenbeck en samisk avdeling på verdensutstillingen i Paris i 1878.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum