Hopp til innhold

Voldsutsatte Nina: – Jeg er forundret over at jeg fortsatt lever

Nina Iversen har blitt slått, seksuelt misbrukt og opplevd psykisk terror gjennom hele sitt snart 50 år lange liv. Norge må skjerpe seg sier ny rapport.

Todelt bilde: Til venstre er Nina Iversen som barn, til høyre som voksen i samisk luhka

OPPLEVD VOLD FRA BARNSBEN AV: Nina Iversen fra Tysfjord var bare et barn da hun begynte å oppleve vold i nære relasjoner. Bildet til høyre er fra da NRK traff henne i fjor vinter.

Foto: Privat/Kenneth Hætta

Hun hører noen hyle.

Det tar en stund før Nina Iversen skjønner at det er hun selv som hyler. Så blir alt svart.

Slik beskriver Nina, fra det samiske samfunnet i Tysfjord, en av episodene hun opplevde som barn. Til NRK forteller hun at hun selv har opplevd både fysisk, seksuell og psykisk vold.

Nina tilhører én av to samiske kvinner som opplever vold, ifølge en ny rapport.

– De traumene jeg har som følge av volden har gjort at jeg ved flere anledninger nesten har kollapset. At kroppen rett og slett har sagt stopp. Så jeg er forundret over at jeg fortsatt lever, sier Iversen.

Hun forteller at hun gjennom hele sitt liv har blitt utsatt for vold. Til tross for den fysiske volden, så er det den psykiske som har vært det verste for henne.

Møtet med det statlige støtteapparatet føler hun er mangelfull. I dag lanserte Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin rapport Vold og overgrep i samiske samfunn.

Nina Iversen er en av ofrene som stod fram i media etter at overgrepssakene fra Tysfjord ble kjent. I Tysfjord-saken i Nordland er det nå 151 straffesaker som omhandler seksuelle overgrep.

– Norge har en plikt

Rapporten konkluderer med at det er for lite kunnskap om samisk- språk og kultur i det statlige hjelpeapparatet i Norge. Dette er til hinder for å forebygge vold i samfunnet.

– Vold og overgrep er et utbredt samfunnsproblem i Norge. Norge har en plikt etter menneskerettighetene til å forebygge, beskytte mot og etterforske slike saker, sier Petter Wille, som er direktør for NIM.

Petter Wille

UTARBEIDET RAPPORT: Direktør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Petter Wille sier: – I temarapporten vi har lansert i dag ser vi på hvordan Norge kan ivareta den samiske voldsutsatte bedre, i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser.

Foto: NIM

Rapporten har blant annet basert seg på fire FN-komiteers anbefalinger til Norge. Wille mener regjeringen nå må sikre at disse anbefalingene tas til følge.

– NIM mener regjeringen må iverksette en handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn, med konkrete og skreddersydde tiltak, sier Wille.

Iversen er glad for funnene i rapporten.

– Jeg håper at den fører til at det blir satt i gang tiltak, slik at det offentlige har mulighet til å oppdage vold i nære relasjoner ved et tidligere stadium. Hadde for eksempel skolen oppdaget at jeg var et barn som slet, så kunne det vært meldt inn, mener hun.

Hvordan har du klart å komme deg igjennom så mye?

– Si det? Jeg vet ikke om jeg har kommet meg igjennom det helt ennå. Men det at jeg har vært ærlig med meg selv og omgivelsene mine om det jeg har opplevd har nok hjulpet, svarer Nina Iversen.

Justisministeren mener det er viktig med samisk kompetanse

Justisministeren besøker Oslopolitiet.

VIL SE PÅ MULIGE TILTAK: Justis- og beredskapsdepartementet Tor Mikkel Wara sier til NRK at han vil vurdere øvrige tiltak i samarbeid med andre departementer og Sametinget.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Det er viktig å bli møtt med samisk språk- og kulturkompetanse i hele tjenesteapparatet. Vi vet at mange kommuner og andre aktører strever med å få tak i folk som har denne kompetansen. Stimuleringsordningene for å få flere til å velge utdanning i samisk språk er et eksempel på gode initiativer som vi kan bygge videre på, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

Wara sier til NRK at arbeidet mot vold i nære relasjoner er noe regjeringen prioriterer høyt.

– Jeg deler Sametingets bekymring for funnet av en høy forekomst av vold mot samiske kvinner. Regjeringen har satt av 500.000 kroner til å følge opp forskningen som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har gjort på dette feltet, forteller justisministeren.

Han legger til at regjeringen først skal gå igjennom rapporten før det loves flere tiltak.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad