Hopp til innhold

Opprøret fortsetter - nei til Washington Redskins, Joika og begrep som eskimo

– Stoltheten som min generasjon føler for sin kultur, gjør at vi tør å ta et oppgjør med stereotypier av urfolk, sier artist Ella Marie Hætta Isaksen.

The Washington Redskins

SKIFTER NAVN: Washington Redskins er et av USAs beste fotballag. I over 80 år har de hatt et navn som er skjellsord på amerikanske urfolk. Urfolk er også karikert på klubbens logo. Nå er logoen og navnet historie.

Foto: RON SACHS / CORBIS EDITORIAL

Debatten har vært knallhard med høy temperatur.

Flere titalls selskaper, idrettslag og andre som har brukt urfolks kulturer i sine produkter, har det siste året endret logoer og navn.

I Norge er Norturas joikakaker i den gamle innpakningen snart historie.

Diplom-IS og Hatting er også i gang med å endre navn og design på sine produkter.

I Danmark har Nationalmuseet nylig sluttet å bruke ordet eskimo. En dansk isprodusent kvitter seg også med merkevaren «Eskimo».

Stjernekamp-vinneren fra nord er glad for disse endringene.

– For meg er det en selvfølge at stereotypier av samer og andre urfolk ikke hører hjemme i 2020, sier hun.

Joika-kakesr

SAMEGUTT OG JOIK: Dette er en stereotypisk fremstilling av samer, mener Ella Marie Hætta Isaksen. Hun har heller ikke sansen for at joik knyttes til produktet. – Kjøttbollene har ikke noe med joik å gjøre, sier hun.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Måtte stålsette meg

Logo-endringene ble gjenstand for heftige diskusjoner.

Stjernekamp 2019

SIER IFRA: – Min bestemor og mor har opplevd mer hets enn meg. Jeg har ikke opplevd den verste fornorskningstiden, og våger å si ifra om ting som ikke er greit, sier hun.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Flere mener opprøret mot urfolks-inspirerte merkevarer er unødvendig,

På sosiale medier blir samer latterliggjort og hetset.

Også Hætta Isaksen fikk gjennomgå i kommentarfeltene.

– Jeg skal ærlig innrømme at det har vært tøft. Det siste året har jeg blitt sjikanert mer enn noen gang før. Jeg stålsatte meg. Jeg visste at i år var jeg klar for å tåle dette, sier hun.

– Stolt av å være urfolk

22-åringen fra Tana i Øst-Finnmark tenker på fremtidige generasjoner.

I et lengre perspektiv vil små seiere til sammen bety mye for samer, mener hun.

– Jeg er stolt av å være urfolk. Det håper jeg mine fremtidige barn også blir. De skal slippe å se sin kultur fremstilt på en stereotypisk måte, sier Hætta Isaksen.

Hun gleder seg over at urfolk andre steder i verden også har fått gehør for disse sakene.

– Vi er mennesker, ikke maskoter

I USA feirer også professor Charlene Teters ved Institute of American Indian Arts en seier.

Charlene Teters

SPOKANE: Charlene Teters er av spokane-folket, en urfolksgruppe som tradisjonelt har bebodd østlige deler av delstaten Washington.

Foto: Pressebilde

Hun er lykkelig over at en av verdens største sportsklubber, «Washington Redskins», omsider skifter navn.

– Vi er mennesker. Ikke maskoter. Disse logoene og kallenavnene reduserer oss til tegneseriefigurer, og umenneskeliggjør oss, sier hun.

«Redskins» (rødhuder) er brukt som skjellsord på urfolk i Amerika.

Etter at «Washington Redskins» annonserte navnebytte, har andre sportsklubber og skoler gjort det samme.

Et ølbryggeri i Wisconsin har også kommet til at deres logo er utdatert. (Ekstern lenke på engelsk)

– Skolene har et stort ansvar

Gjennom navn som chief (høvding) og redskins (rødhud) har skolene i USA opprettholdt stereotypier av landets urfolk, mener Teters.

Og til de som mener dette er trivielle og små saker, sammenlignet med kamper for landrettigheter og språk, har 68-åringen en klar beskjed:

– Husk hva slags syn på urfolk slike kallenavn og maskoter har innprentet til resten av befolkningen. Til barn og ungdom, som kanskje er fremtidige dommere og lærere.

Urfolk vil aldri bli tatt på alvor og behandlet som likeverdig personer, så lenge vi ikke oppfattes som mennesker, men som mytiske figurer, sier Charlene Teters.

 Charlene Teters.

DEMONSTRASJON: Charlene Teters har gått i bresjen for å få klubber som «Washington Redskins» til å kvitte seg med et navn som urfolk opplever som rasistisk.

Foto: Privat

Modige ungdommer

9. august er FNs Internasjonale dag for urfolk. (ekstern lenke)

Fortsatt er kampen mot rasisme og brudd på menneskerettigheter aktuelle kampsaker.

Ansiktsbilde av Laila Susanne Vars

VIKTIG SEIER: Det at nettopp storklubben «Washington Redskins» skifter navn, har stor gjennomslagskraft, tror Laila Susanne Vars. Det er ofte vanskeligere å få gehør hos myndigheter enn hos private selskaper i slike saker, sier hun.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Med det som bakteppe er det ikke rart at urfolk vil fjerne diskriminerende navn og logoer, mener Laila Susanne Vars.

Hun er leder for FNs ekspertgruppe for urfolks rettigheter (EMRIP).

– Urfolk finner seg ikke lenger i at andre bestemmer hvordan de skal fremstilles. De vil selv bestemme hva som er akseptabelt, sier Vars.

Dette er viktigere for de unge enn for dem som deltok i rettighetskamper på 70 og 80 tallet, mener Vars.

– De er kanskje modigere enn foreldrene var, som har opplevd mer rasisme. Den generasjonen våget ikke i like stor grad å ta til motmæle mot krenkende fremstilling av urfolk, sier hun

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.