Hopp til innhold

– Dere er velkommen i dag, men uønsket i framtida

Kampen om et fjell i Nordland tilspisser seg. Samer fra to land nekter kinesiskeide Elkem å komme dit. – Vi vil ha dialog, svarer selskapet.

Samisk selvbestemmelse på Nasafjell. Olof Anders Kuhmunen og Sara Ajnnak.

SELVBESTEMMELSE: Reindriftssamene Sara Ajnnak og Olof Anders Kuhmunen på Nasafjell. De møtte norske myndigheter og Elkem med erklæring om samisk selvbestemmelse.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Dette er vår mark, og så lenge det fortsatt vil finnes planer for gruvedrift vil vi kjempe for å bevare landet vårt. I dag får dere vandre fritt her, men ingen maskiner eller andre aktiviteter er tillatt på denne marken fra nå av og i all framtid.

Denne beskjeden ga Sara Ajnnak til den store delegasjonen som besteg Nasafjell tirsdag. Hun representerer både svenske og norske reindriftssamer som bruker fjellet.

Næringsdepartementet behandler nå en søknad fra Elkem om ekspropriasjon, og befaringen er en del av dette.

Selskapet vil ha tilgang til de rike kvartsressursene på fjellet like sør for polarsirkelen gjennom tvangstiltak. Kvartsen skal brukes til blant annet produksjon av silisium. Produktet skal deretter benyttes i solcelleproduksjon.

Elkem: – Ingen kommentar

Men veien til forekomsten kan bli lang og vanskelig. Samene erklærer selvbestemmelse i området.

– Jeg håper vi har sendt et tydelig signal til de som er her i dag, om at gruvedrift ikke er velkommen hit, sier Ajnnak.

– Men vil ikke en erklæring om selvbestemmelse være i strid med norsk lov?

– Dette er i strid med samiske rettigheter og internasjonale konvensjoner om urfolksrettigheter. Det er drastisk og dramatisk å erklære selvbestemmelse, men det er også dramatisk å slå ut alt liv som finnes her av noen som skal eksistere i noen få år, svarer Ajnnak.

Nasafjell er et svært viktig område for både reindriftsutøvere fra Norge og Sverige. I løpet av året er om lag 40 000 rein innom fjellet. Det karakteriseres som en oase for reinen.

Representantene fra Elkem som deltok i befaringen, ønsket ikke å si noe om samenes aksjon på Nasafjellet tirsdag.

– Vi har ingen kommentarer til det, svarte Elkems prosjektleder Geir Kjelland.

– Hvorfor ikke?

– Vi har ingen kommentarer til det, gjentok Kjelland.

Ønsker dialog

Elkems advokat Tor Gjesseth ga imidlertid uttrykk for at de ønsker dialog med reindriftssamene.

– Vi kommer til å sette oss ned i det øyeblikket dere ønsker det. Da vil vi spille med helt åpne øyne og ører. Det kan godt være at vi hadde det travelt i utgangspunktet, men vi har i den siste uttalelsen sagt at vi ønsker en dialog og forhandlinger så fort som mulig, sa han.

Advokat Tor Gresseth fra Elkem

DIALOG: Elkems advokat Tor Gresseth sier de er villig til å møte reindriftssamene når som helst.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Reindriftssamenes advokat Jon Andreas Lange syntes dette en merkelig tilnærming.

– Jeg mener man skal utrede før man forhandler og før man søker om ekspropriasjon. Elkem kjører likevel full fart med ekspropriasjon og driftskonsesjon, og så sier dere at dere er villig til å snakke litt med reindriften. Dere sier to forskjellige ting nå. Men dere vil ikke stoppe prosessen, kommenterte Lange overfor Elkem under befaringen.

Næringsdepartementet kan ikke si noe om når de blir ferdige med behandlingen av Elkems søknad. I oktober vil en ny rapport om konsekvensene for reindrifta foreligge.

– Etter det vil vi jobbe så raskt som mulig, men samtidig er dette en enkeltsak som skal konsulteres med Sametinget. Vi må ha respekt for disse prosessene og den tiden det tar, sier avdelingsdirektør Sigrid Dahl Grønnetvet i Næringsdepartementet.

Nasafjellet.

AKSJON: Samer fra Norge og Sverige tok imot Næringsdepartementet, Elkem og andre berørte parter. Tirsdag var det befaring på Nasafjell.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK