Hopp til innhold

Fristet samiske studenter med millionstipend

Tidligere i vinter måtte de ringe rundt og tilby potensielle søkere stipend. Det har gitt uventede resultater for den samiske lærerutdanningen.

Kevin Johansen

HARDT ARBEID: Kevin Johansen ved fylkesmannen i Nordland har jobbet hardt for å få studenter til å søke seg til grunnskolelærer-utdanningen på sør- og lulesamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Vi hadde aldri drømt om at det skulle være så mange søkere. Det er jo helt fantastisk, sier Kevin Johansen, rådgiver for fylkesmannen i Nordland.

Hele 31 søkere har søkt på grunnskolelærer-utdanningen for lule- og sørsamisk språk. Nytt av året er at de tilbyr et stipend på totalt én million kroner, om de fullfører hele utdanningen.

– Vi turte kanskje å håpe på ti søkere. Vi har jobbet helt ekstremt mye med rekrutteringen. Vi har kartlagt mulige søkere og møtt dem fysisk, og fulgt dem opp hele veien.

Byttet studium

Studentene som begynner på studiumet får utbetalt 200.000 skattefrie kroner i studiestøtte for hvert av de fem årene under utdanningen. Ifølge Johansen påvirker ikke det høye søkertallet stipendsummen.

– Så lenge de fyller minimumskravene til lærerutdanningen og har søkt før 15. april så kommer de å få det stipendet som lovet. Det står vi fast på.

Det var også dette stipendet som lokket Robin Paulsen til å hoppe av sine opprinnelige studier og heller søke seg inn på grunnskolelærer-studiumet.

Robin Paulsen

BYTTER STUDIE: Robin Paulsen gleder seg til å begynne på lulesamisk grunnskolelærer-studier.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

Det hadde jeg ikke gjort hvis det ikke hadde vært for stipendet. Jeg har takket ja og gleder meg til å starte til høsten.

Det er Nord Universitet i Bodø som tilbyr studiumet, med studiesteder henholdsvis i Bodø og Levanger.

Strenge krav

Med den store stipendsummen følger også en del krav. Hver student må skrive under på en tilleggskontrakt. To ganger i året må de rapportere oppmøte, og bestå alt av innleveringer og eksamener. De må også jobbe i minst tre år som sør- eller lulesamisk grunnskolelærer.

– Vi har valgt å gjøre dette veldig strengt. Hvis studentene ikke følger kravene vi har satt, stopper utbetalingen av stipend umiddelbart, forteller Johansen, og legger til:

– Hvis de derimot fullfører studiumet, men velger å ikke begynne i jobb som samisklærer, må de betale tilbake hele beløpet på én million kroner.

Kan sikre fremtiden til samene

Lule- og sørsamisk er sterkt truede språk ifølge UNESCO. Samtidig som flere barn og unge lærer seg språkene, øker mangelen på lærere i sør- og lulesamisk.

Barnehagen er en del av det lulesamiske senteret Árran.

VIL FÅ NOK LÆRERE: Denne barnehagen er en del av det lulesamiske senteret Árran. Nå ser det ut til at barna som går her vil få lulesamiske lærere når de begynner på skolen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hva slags betydning kan dette ha for det lule- og sørsamiske språket?

– Jeg tror det kommer til å bety veldig mye. Det viktigste er at om fem år så kommer vi til å ha flere lærere i de to språkene enn vi noen gang har hatt før, sier Johansen.

– Er det nok jobber til alle?

Samisklærer må sies å være en av de sikreste jobbene i verden. Disse studentene vil ikke komme til å måtte gå med hendene i lomma når dem er ferdige.

Søkerlista overrasket

Da Johansen så søkerlista for første gang, ble han overrasket over kjønnsfordelingen.

– Det er overraskende mange menn som har søkt. Vi vet at i læreryrket så har det vært en overvekt av kvinner som lærere. Så her er det betydelig flere menn enn kvinner som har søkt.

Johansen er imidlertid ikke bekymret for at tilbudet om det uvanlig høye stipendet har lokket til seg umotiverte studenter.

Vi gjør ikke dette for å være greie med noen. Vi gjør det fordi det er et skrikende samfunnsbehov etter sør- og lulesamiske grunnskolelærere. Studentene vil raskt bli klar over at her må det jobbes. De som ikke er motivert vil dette av umiddelbart, avslutter Johansen.

Nord universitet

EKSTREM MANGEL: Det er en overvekt av lulesamiske søkere på sør- og lulesamisk grunnskolelærer-studiet. Det er også i det området mangelen på grunnskolelærere har vært ekstremt. Per i dag er det kun seks lulesamiske lærere i jobb.

Foto: Ole Dalen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK