– De siste tre årene har vi jobbet knallhardt for å forbedre tilbudet til studentene som går her, sier Gunvor Guttorm.
Hun er rektor ved den eneste samiske høgskolen i Norge. Likevel sliter de hvert år med å få nok søkere.
Prøver å motivere med stipend
Sist vår var det kun to studenter som ble ferdig utdannet grunnskolelærer ved den samiske høgskolen. Guttorm skulle gjerne sett at flere søkte seg til Kautokeino.
– Vi har et vanvittig stort ansvar med å rekruttere flere samiske lærere. Vi hører stadig vekk at behovet for nordsamisktalende lærere øker enormt, sier Guttorm, som ennå ikke har oversikt over hvor mange studenter som har søkt seg til høgskolen i år. Det eneste hun vet er at tallet er lavt.
I Bodø ved Nord Universitetet, jubler dem derimot over overraskende høye tall på den sør- og lulesamiske grunnskolelærer-utdanningen. Etter at de tilbød studenter totalt én million kroner for å fullføre det femårige studiet, strømmet søkerne til.
– Vi har jo de siste 2 årene jobbet med å rekruttere potensielle søkere. I tillegg til dette har vi også etablert et stipend på 50.000 kroner pr. år som vi håper kan motivere flere til å søke.
Språket og identiteten veide tyngst
Etter syv år som vikarlærer, bestemte Gisle Soleng (33) fra Karasjok seg for å ta lærerutdanning. Han begynte på UiT campus Alta. Der slet han med språket, og valgte derfor å flytte over til den samiske høgskolen i Kautokeino.
– Det var lettere for meg at alt foregikk på samisk, og med et samisk perspektiv. Det gjør mye med identitetsfølelsen, forklarer Soleng.
Den nyutdannede læreren har fått seg jobb som lærer på grunnskolen i Karasjok kommune, med oppstart i høst.
Språk og identitet går hånd i hånd, ifølge Soleng.
– Det gjør mye med identitetsfølelsen at du kan språket, og derfor er det svært viktig at barn lærer morsmålet sitt, mener han.
Selv om Soleng er godt fornøyd med at all undervisningen foregikk på samisk og med et samisk perspektiv, mener han at noe av det administrative ved den samiske høgskolen må skjerpes.
– Saksbehandlingene går for sakte, og det påvirker nok rekrutteringa til nye lærerstudenter. De bør bli flinkere til å rekruttere studenter og tilrettelegge ved å bekjentgjøre forskjellige støtteordninger.
Rektor Guttorm er glad for tilbakemeldingen.
– Da har man mulighet til å rette opp. Hvis det er slik at det går for sakte, så er det ting vi må jobbe med fremover. Studenter skal ikke lide noe, avslutter Guttorm.