Hopp til innhold

Rektor: – Vi må jobbe hardere

Mens Universitet i Nord har fått overraskende mange søkere til sin samiske grunnskolelærer-utdanning, er det liten interesse for den eneste samiske høgskolen.

Samisk høgskole

VIL HA FLERE STUDENTER: Interessen for Samisk Høgskole er synkende.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– De siste tre årene har vi jobbet knallhardt for å forbedre tilbudet til studentene som går her, sier Gunvor Guttorm.

Hun er rektor ved den eneste samiske høgskolen i Norge. Likevel sliter de hvert år med å få nok søkere.

Prøver å motivere med stipend

Sist vår var det kun to studenter som ble ferdig utdannet grunnskolelærer ved den samiske høgskolen. Guttorm skulle gjerne sett at flere søkte seg til Kautokeino.

Gunvor Guttorm

MYE JOBB: Rektor Gunvor Guttorm ved Samisk Høgskole sliter med lave søkertall.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har et vanvittig stort ansvar med å rekruttere flere samiske lærere. Vi hører stadig vekk at behovet for nordsamisktalende lærere øker enormt, sier Guttorm, som ennå ikke har oversikt over hvor mange studenter som har søkt seg til høgskolen i år. Det eneste hun vet er at tallet er lavt.

I Bodø ved Nord Universitetet, jubler dem derimot over overraskende høye tall på den sør- og lulesamiske grunnskolelærer-utdanningen. Etter at de tilbød studenter totalt én million kroner for å fullføre det femårige studiet, strømmet søkerne til.

– Vi har jo de siste 2 årene jobbet med å rekruttere potensielle søkere. I tillegg til dette har vi også etablert et stipend på 50.000 kroner pr. år som vi håper kan motivere flere til å søke.

Språket og identiteten veide tyngst

Etter syv år som vikarlærer, bestemte Gisle Soleng (33) fra Karasjok seg for å ta lærerutdanning. Han begynte på UiT campus Alta. Der slet han med språket, og valgte derfor å flytte over til den samiske høgskolen i Kautokeino.

– Det var lettere for meg at alt foregikk på samisk, og med et samisk perspektiv. Det gjør mye med identitetsfølelsen, forklarer Soleng.

Den nyutdannede læreren har fått seg jobb som lærer på grunnskolen i Karasjok kommune, med oppstart i høst.

Språk og identitet går hånd i hånd, ifølge Soleng.

– Det gjør mye med identitetsfølelsen at du kan språket, og derfor er det svært viktig at barn lærer morsmålet sitt, mener han.

Mann med caps

VIKTIG: – Det er viktig å lære bort samisk fordi samisk er ikke så stødig som det kunne ha vært, synes Soleng.

Foto: Lena Marja Myrskog

Selv om Soleng er godt fornøyd med at all undervisningen foregikk på samisk og med et samisk perspektiv, mener han at noe av det administrative ved den samiske høgskolen må skjerpes.

– Saksbehandlingene går for sakte, og det påvirker nok rekrutteringa til nye lærerstudenter. De bør bli flinkere til å rekruttere studenter og tilrettelegge ved å bekjentgjøre forskjellige støtteordninger.

Rektor Guttorm er glad for tilbakemeldingen.

– Da har man mulighet til å rette opp. Hvis det er slik at det går for sakte, så er det ting vi må jobbe med fremover. Studenter skal ikke lide noe, avslutter Guttorm.

Lærerutdanning ved Samisk høgskole

Lærerutdanning de 20 siste årene ved Samisk høgskole

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Førskolelærerutdanning

16

0

10

9

0

15

11

8

4

0

3

5

3

0

7

3

0

0

2

Allmennlærerutdanning

15

16

0

11

13

0

21

8

4

0

7

0

5

1

15

10

1

12

0

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.