Hopp til innhold

Veivisere må svare på de rareste spørsmålene

De nye samiske veiviserne må belage seg på en del spørsmål. Noen av spørsmålene er gjengangere, år etter år.

Nye samiske veivisere kledd i kofte inne i lávvu

DE NYE: Her er veiviserne for skoleåret 18/19. Fra venstre Vanja Tørresdal, Elle Karen Inga Skum, Eli Karianne Vesterheim Hætta og Maria Gunilla Påve Wilks.

Foto: / Lemet Ailo Holmestrand/NRK

«Bor du i lavvo?» er det spørsmålet som stilles hyppigst, ifølge de tidligere samiske veiviserne.

– Vi tok utgangspunkt i at sånne spørsmål kommer kun på grunn av uvitenhet, så vi svarte ordentlig på det, forteller Leif Henrik Halvari, tidligere veiviser.

Men det er likevel mange underlige spørsmål som dukker opp.

«Har alle samer internett?» «Hvordan har du lært norsk?» «Er du ekte same? Du ser ikke samisk ut.» «Har dere egen konge?»

De har også blitt spurt om å joike for klassene.

«Vet du hvordan man joiker? Kan du joike nå?»

Dette er gjengangerne av spørsmål veiviserne opp gjennom årene blir stilt, om og om igjen.

Forskjell fra år til år

Ole Nicklas Mienna Guttorm, veiviser for skoleåret 16/17, merket enorme forskjeller på kunnskapsnivået om samene fra nord til sør.

– I Oslo fikk vi spørsmål om vi hadde egen konge, om vi bor i Lavvo og lignende. Nordpå opplevde vi at de kunne mer om samer, forklarer han.

Leif Henrik Halvari

FINT ÅR: Leif Henrik Halvari sitter igjen med fine minner: – Hadde gjort det igjen, for å si det sånn, sier han.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Leif Henrik Halvari opplevde ikke de samme forskjellene. Han var veiviser for skoleåret som gikk.

– Vi trodde kunnskapsnivået var høyere nordpå, men det var jevnt over. Vi fikk de samme spørsmålene både i nord og i sør, forklarer han.

Dame i kofte

REISTE I FINNMARK: Sara Marja Utsi var den av sitt veiviser-«kull» som reiste mest i Finnmark. Her oppdaget hun forskjeller fra sted til sted.

Foto: Privat

Sara Marja Utsi, veiviser skoleåret 14/15, merket store forskjeller bare i Finnmark.

– I Vadsø spurte de ikke om noe som helst, i motsetning til Kirkenes, som er litt lenger unna det samiske, der hadde de masse spørsmål.

Vil endre på misforståelser og fordommer

En av fire nye samiske veiviserne Vanja Tørresdal (20) opplever manglende kunnskap om samer i Norge. Det var en av hovedårsakene til at hun valgte å søke om å bli samisk veiviser.

– Jeg hadde lyst til å søke fordi jeg føler det er manglende kunnskap rundt om i Norge om hvem vi samer egentlig er. Dette kan ofte føre til misforståelser og fordommer.

Maria Gunilla Påve Wilks(18) fra Snåsa ser også for seg viktigheten av å rette opp feiloppfatningene nordmenn har til samer.

– Det blir spennende å se om det er forskjell på kunnskapsnivået om samer rundt om i landet.

Nye samiske veivisere utnevnt

SER FRAM TIL ET LÆRERIKT ÅR: De fire nye veiviserne sammen med Anne Karin Olli, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Foto: Ida Johanne Warnes Kjeøy

Dette er de nye veiviserne:

Eli Karianne Vesterheim Hætta, 20 år, fra Kautokeino.

Elle Karen Inga Skum, 19 år, fra Kautokeino.

Vanja Tørresdal, 20 år, fra Brekken/Røros.

Maria Gunilla Påve Wilks, 18 år, fra Snåsa.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK