Veivisere: – Stor interesse for å lære om samene

– Det er veldig lite informasjon om samene. Jeg har erfart at elevene følger veldig godt med og at de ønsker å lære. Etter foredragene er det mange som kommer til oss og sier at dette var veldig bra, sier den samiske veiviseren Leif Henrik Halvari fra Tana i Finnmark.

Sammen med Dan-Jonas Danielsen Sparrok fra Snåsa i Trøndelag har han reist rundt i kysten av Finnmark denne uka. Onsdag var de i fylkeshovedstaden Vadsø.

– Vi kan begynne med tallene. Okta, guokte, golbma, njeallje.

Elevene gjentar villig samiske både tall og samiske fraser som veiviserne ønsker å lære dem.

• Les også: Rekordmange barn vil lære samisk i Tromsø

– Vi har lært mye

En av elevene som hele tiden så ut til å lytte godt til det som ble sagt, gjentok samiske ord og fraser, samt stilte gode spørsmål, var vadsøværingen Basse Johnson (18).

Basse er opprinnelig fra Liberia, men kom til Vadsø og Norge som fireåring. Det er spesielt et tema som fanget hans oppmerksomhet.

– Det var nok politikken, om fornorskningen.

– Visste du noe om det her på forhånd?

– Jeg visste litt. Vi hadde litt i timen om fornorskningen. Det var også fint å lære om kofta og språket.

Den sympatiske unge mannen var ikke tung å be da NRK ba ham om å fortelle på nordsamisk hva han heter.

– Mu namma lea Basse.

En suksess

Samiske Veivisere er et tiltak som ble satt i gang i 2004. Nå ligger det under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Ordningen var i starten et treårig prøveprosjekt. Etter prøveperioden ble det slått fast at tiltaket med samiske veivisere ville bli videreført som et fast ordning.

Opprinnelig var det tre ungdommer som i et år reiste rundt til skoler rundt om i landet og informerte om samisk kultur og samfunnsforhold. For tiden velges det hvert år fire nye veivisere.

– Elevene ser ut til å følge veldig godt med. Jeg tror dette er temaer som fenger norsk ungdom, sier Ellen Marianne Siri, som er fungerende leder for veiviserne.