– Jeg tror at Sápmi går glipp av store talenter innenfor journalistikk. Om flere hadde hatt større mulighet til å studere i Nord-Norge, så hadde kanskje sjansen vært større for at de også ble igjen og jobbet i Sápmi.
Det sier den unge journalisten June Helén Bjørnback. Hun er for tiden journalist i den norskspråklige samiske avisa Ságat. Hun har tatt sin bachelorgrad i medieproduksjon ved UiT, studiested Alta.
Språkbarrieren ble for stor
– Jeg har aldri sett på Samisk Høgskole som en mulighet. Jeg kan samisk og forstår det godt, men jeg tror nok ikke at jeg hadde kunne tatt et helt studium på samisk. Språkbarrieren blir for stor.
Den samiske høgskolen i Kautokeino er denne høsten den eneste som tilbyr journalistutdanning i Nord-Norge, undervisningen går hovedsaklig på nordsamisk. Det nærmeste alternativet blir høgskolen i Volda. Samtidig sliter skolen med få søkere.
Bjørnback har sin teori på hvorfor:
– Jeg tenker at det blir veldig begrenset hvem som får studere journalistikk. Det hadde sikkert vært veldig mange talenter fra nord som ikke får muligheten fordi dem ikke behersker språket godt nok.
Vil berike samfunnet med samisk
Rektor ved den Samisk høgskolen synes situasjonen er vanskelig.
– Det er veldig synd. Vi er klar over at vi mister studenter på grunn av språket. For oss ved den samiske høgskolen er fokuset og det viktigste at vi klarer å utdanne nye folk til samfunnet som behersker det samiske språket, og kan berike det videre.
Rektor Guttorm trekker paralleller til utenlandsstudium.
– Reiser du til Spania for eksempel, så må du jo lære deg spansk for å studere der. Hvorfor kan det ikke være det samme hos oss i Sápmi?
Til tross for gjentatte henvendelser, har NRK ennå ikke fått tilsendt den endelige lista over hvem som har godtatt studietilbudet på journalistiskklinja. Vi har heller ikke fått oversikt over hvor mange søkere høgskolen totalt har i år. Det eneste som blir sagt er at de sliter med rekruttering.
Fikk frie tøyler
For to år siden ble høgskolen og rektor Guttorm møtt med kritikk fra både daværende og tidligere studenter. Risten Hætta fortalte NRK at hun angret på at hun begynte på journalistikk-studiet. Da var hun den eneste studenten som møtte opp til forelesninger.
I etterkant har høgskolen ansatt lektor Liv Inger Somby. Hun fikk frie tøyler og ansvar for å endre på og modernisere journalistikkstudiet.
– Jeg fikk beskjed om å være innovativ. Jeg har vel endret omlag 70 prosent av hele bachelorgraden.
– Før jeg gikk ut i ferie, hadde vi totalt 26 søkere til journalistlinjen. Det er bra, selv om jeg skulle ønske meg flere, og spesielt fra finsk side.
– Fremover har vi fokus på blant annet sosiale medier og film. Vi prøver å tilrettelegge studiet for situasjonen journalister i dag er i. Da må vi modernisere oss, sier Somby, og legger til:
– Vi kommer til å ha forelesere også på norsk og svensk, med simultantolk til nordsamisk.
Vil slå ned fordommer
Til tross for at June aldri gikk på den samiske høgskolen, jobber hun med å formidle det samiske samfunnet til et norskspråklig publikum. Hun ser på det som en viktig oppgave.
– Kan man kalle seg for en samisk journalist selv om man skriver på norsk?
– Ja, det vil jeg si. Det er viktig at samer også formidler samisk kultur ut, og ikke bare innenfor det samiske miljøet. På denne måten kan folk utenfor få en bredere forståelse for samer. Samtidig kan det være med på å slå ned på fordommer.