Hopp til innhold

Gjerde får skylda for flere dyretragedier

I løpet av vinteren har viltnemnda i Karasjok funnet døde elg med skader som stammer fra gjerdet. Det er et vedvarende problem mener seniorforsker ved NINA.

Norsk-finske grensegjerde i Karasjok.

SPERRE: Det nye Norsk-finske grensegjerdet er uvanlig høyt og har vært gjenstand for flere dyretragedier i Karasjok, Finnmark.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Når det blir observert dyr som sitter fast i et gjerde er det Nils Kristian Guttorm som tar seg av oppdraget. Han jobber som koordinator for viltnemnda i Karasjok kommune.

Den siste tiden er det spesielt et nordisk grensegjerde mellom Norge og Finland, vært gjenstand for dyreplageri.

– Denne vinteren har vi rykket ut ved flere anledninger, etter observasjoner av elg som har satt seg fast, dessverre var mange av dyrene allerede døde da vi ankom stedet.

Nils Kristian Guttorm ved et reingjerde.

BEKYMRET: Nils Kristian Guttorm er koordinator for viltnemnda i Karasjok. Han er bekymret for at dyr lider på grunn av gjerdet.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Karasjok er som mange andre steder i Finnmark full av dyreliv, men også sperregjerder brukt til reindriftsnæringen.

Det har vært flere tunge oppdrag denne vinteren, der de har måttet avlive dyr som ellers er friske, på grunn av skaden gjerdet gjør.

– Det er et stort problem, som rammer spesielt elgkalvene. I løpet av to-tre måneder har vi avlivet tre elgkalver som følge av skadene de fikk av gjerdet. Gjerdet skulle vært mye høyere, da hadde ikke dyret prøvd å hoppe over det og det hadde skånet dyrene, forklarer Nils Kristian.

Skade på elg

SKADER: Bildet viser skadene en av elgene som er blitt avlivet på grunn av den har satt seg fast i gjerdet og brukket foten.

Foto: Privat

Nordisk samarbeid

Det nye nordiske grensegjerdet er fremdeles under utbygging. Den skal hindre at norske reinsdyr krysser grensa til Finland.

Den norske delen av grensegjerdet skal den strekke seg fra Karasjok, innover Tanadalen langs finskegrensa til Levajok, når den står ferdig vil den være 80 kilometer lang.

STORT OMRÅDE: Kartet viser området det Norsk-finske grensegjerdet skal settes opp. På norsk side skal gjerdet stå ferdig i løpet av 2021.

Det som er spesielt med akkurat dette gjerdet er at det er mye høyere enn vanlige sperregjerder som blir brukt i reindrift og landbruk. Et vanlig sperregjerde er halvannen meter høyt, men det nye grensegjerdet er nesten to meter høyt.

Vil hoppe over

Seniorforsker ved NINA, Christer Moe Rolandsen, er godt kjent med problematikken med at dyr setter seg fast i gjerder rundt om i landet. Det er noe de stadig blir informert om, men det finnes ingen tall som kan si noe hvor stort problem dette er.

Christer Moe Rolandsen, forsker ved NINA.

Christer Moe Rolandsen er seniorforsker for NINA. Han har blant annet hjortedyr som kunnskapsområde.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA

Ved dette tilfellet i Karasjok mener han at gjerdet er akkurat lavt nok for at mange elger vil prøve å hoppe over det og at det da kan by på problemer, særlig for kalver.

– Et gjerde på 1,8 meter er trolig akkurat lavt nok til at elgen kan prøve å hoppe over. Skal man unngå at elg prøver å hoppe over gjerdet bør det nok være nærmere 2,5 meter høyt, som er standard effektiv høyde for viltgjerder ment for elg langs veger i Norge.

Selv om det ikke finnes dokumentasjon som kan tallfeste hvor mye skader ulike typer gjerder medfører, er nok både høyde og utforming utslagsgivende for at dyr setter seg fast.

– I tillegg til høyden kan det være utfordringer med utformingen. Det siste kan handle om bruk av topptråder, piggtråd og lignende. Slike forhold bør også tenkes på når man setter opp gjerder, i tillegg til vedlikeholdsbehov og fjerning av gamle gjerder.

Vært etterspurt i 30 år

– Det er trist å høre at dyr lider på grunn av sperregjerdet. Vi vil selvsagt ikke at reingjerdet skal gå på bekostning av andre dyr.

Reindriftsagronom Johan Ingvald Hætta ved Landbruksdirektoratet har ledet gjerdeprosjektet som skal løse et langvarig problem for reindriften.

Johan Ingvald Hætta

LEIT: Johan Ingvald Hætta arbeider med prosjektet for grensegjerdet. Sperregjerdet skal være ferdigstilt i 2021.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Dette har vært etterspurt i over 30 år. Vi vet at reindriftssamene sliter med at norske reinsdyr krysser grensa, som er vanskelig å få tilbake til norsk side igjen.

Hætta forklarer at allerede før de startet, har de bedt om innspill av fagkyndige angående gjerdet.

Selv om det ikke er mulig å åpne viltportene da reinsdyrene er i området, finnes det andre løsninger på problemet.

– Vi tar imot alle innspill og vil lytte på kritikken. Vi kan eventuelt vurdere å senke gjerdet i visse områder hvor det er mye elg.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK