Hopp til innhold

Bekymret for motstand mot samiske stedsnavn i Sortland

– Dette kan gjøre at folk synes det er ekkelt å være same, mener Ann-Mari Thomassen ved Várdobáiki samisk senter.

Ann-Mari Thomassen

BEKYMRET: Ann-Mari Thomassen har kontaktet blant andre Monica Mæland for å gjøre henne oppmerksom på underskriftskampanjen mot samiske stedsnavn.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

«Alle di som er imot samisk skilting av steder som allerede har et stedsnavn» heter den nye elektroniske underskriftskampanjen.

40 personer har hittil signert kampanjen hvor de mener at skilting med samiske stedsnavn er «sløsing av skattepengene».

Inne på Underskrift.no (ekstern lenke) sine nettsider skrives det blant annet at dette er en «Underskriftskampanje for di som ikke er enige i at Sortland kommune og Statens vegvesen skal bruke skattebetalernes penger på skilting av samiske stedsnavn i en kommune som allerede har sine stedsnavn».

Det er også mulig å se navnet på personene som har signert.

NRK har prøvd å komme i kontakt med personen bak underskriftskampanjen. Vedkommende har foreløpig ikke svart på NRKs henvendelser.

Skjermdump fra Underskrift.no

UNDERSKRIFTSKAMPANJEN: I skrivende stund har 40 personer undertegnet kampanjen. Skjermdump.

Foto: NRK

– Går ned i skyttergravene

Det samiske senteret Várdobáiki ble gjort oppmerksom på denne underskriftskampanjen av en privatperson. De har allerede tatt saken videre og kontaktet både Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

«Várdobáiki samisk senter er redd for at aksjonen kan eskalere til uante størrelser og skape negativt engasjement i forhold til behandling av samiske stedsnavn i Vesterålen», skriver de i sitt brev til sametingspresident Aili Keskitalo og leder i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland.

Várdobáiki mener dette er det vanlige eksempelet på uvitenhet. De tror at slike kampanjer kan utlegge den fine, men skjøre utviklingen i Vesterålen.

– Dette kan gjøre at folk synes det er ekkelt å være same, samtidig som de igjen går ned i skyttergravene, sier Thomassen.

Avduking av Harstad-skilt

Ordfører Marianne Bremnes og Barbro Hætta under avduking av nye samiske skilt i Harstad.

Foto: Ivar L. Paulsen / Harstad Tidende

Møtt med motstand

Flere kommuner har vist interesser for å likestille de norske og samiske stedsnavnene. På samenes nasjonaldag i 2017 fikk Harstad kommune samiske skilt – det samiske navnet ble Hárstták.

Etter dette har flere kommuner vært positive til å likestille samiske- og norske stedsnavn.

Etter at samiske skilter ved flere plasser har blitt satt opp, har de flere ganger blitt ramponert. I 2015 dro ordføreren i Tromsø til skogs for å bytte ut et samisk skilt som var blitt vandalisert. Andre steder har de blitt stjålet, malt over eller ramponert.

Korte nyheter