Hopp til innhold

Villige til å lenke seg fast for denne fjorden

Hundrevis av ungdom samles til Kvalsund, for et felles mål. Kjempe mot gruvedumping i Repparfjord.

Riehpevuotne

REPPARFJORD: Det er her det den planlagte Nussir gruven skal starte opp. Denne driften kommer til å påvirke reindrifta og fiskerinæringen i Kvalsund.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dumpingen som er planlagt i Repparfjord ser vi på som den største forurensningsskandalen i nyere tid. Både som miljøsak og brudd på urfolksrettigheter.

Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom

LEDER: Gaute Eiterjord, leder ved Natur og Ungdom. For han er det uutholdelig å sitte å se på mens verden blir forurenset.

Foto: Natur og Ungdom

Det sier leder for Natur og Ungdom, Gaute Eiterfjord. Da NRK kommer i kontakt med han er han på plass i Repparfjord, Kvalsund i Finnmark.

– Vi arrangerer en folkefest for Repparfjord, der vi ønsker å fokusere på alle de tingene som er verdifulle i Repparfjord, forklarer Eiterjord.

Denne helgen holdes det et arrangement mot den planlagte gruven Nussir i Kvalsund. Selv om dette er et arrangement mot sjødeponi, vil Natur og ungdom fokusere på de fornybare næringene som finnes i Kvalsund.

Markering mot gruvedumping foran Stortinget på samenes nasjonaldag.

MARKERING: Bildet er fra markeringen mot gruvedumping i Repparfjord foran Stortinget i 2016. Fortsatt er kampånden sterk hos de demonstrerende.

Foto: Mina Røed / Natur og Ungdom

– Vi ønsker å fokusere på de fornybare næringene, som reindrift og fiskeri. Dermed serverer vi mat fra reindriften og fiskerinæringen herfra, så folk får smake på Repparfjord.

I tillegg til å servere reinkjøtt og fisk, arrangeres det en rekke aktiviteter. Blant annet opptrer en av Sápmis popstjerner.

Er klar for å lenke seg fast

Ella Marie Hætta Isaksen

KLAR: Ella Marie Hætta Isaksen er klar til å lenke seg fast for fjorden.

Foto: Natur og ungdom

– «Mannskit» skal ikke hives på sjøen. Det er artisten Ella Marie Hætta Isaksen tydelig på.

I natt har hun overnattet ved Repparfjorden.

– Man glemmer å prate om de andre verdiene som blir ødelagt her. Fiskeri, reindrifta og den sjøsamiske kulturen, sier Hætta Isaksen. Hun er både artist i bandet ISÁK og medlem av sentralstyret i Natur og ungdom.

Hun mener at saken er veldig urettferdig, og er klar til å lenke seg fast.

– Det er så motstridende at staten først erklærer Repparfjordelva som nasjonal lakseelv, for så å åpne for gruvedrift her.

Sammenlignes med Alta-saken

Eitejord bekrefter at de er villige å lenke seg fast. Han fortsetter å sammenligne denne saken med et av de største motstandssakene i nyere tid.

Demonstrasjon mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget

ALTA: Demonstrasjonen mot Alta-Kautokeino vassdraget dreide seg om utbyggingen av kraftverk. Saken fikk satt samiske rettigheter på dagsorden.

Foto: Erik Thorberg / NTB scanpix

– Vi samarbeider med Sametinget. På mange måter mener vi at dette er en ny Alta-sak. Vi er mange som er forberedt på å lenke oss fast.

Ønsker å opplyse

– Jeg synes at det er veldig flaut, i Norge bruker vi den billigste og verste måten å håndtere gruveavfallet på. Når nesten alle andre land i verden har funnet andre løsninger.

Eiterjord forteller at målet med denne folkefesten er også å opplyse folk.

Markeing mot gruvedumping i Repparfjord

OPPLYSE: i 2016 holdt Natur og Ungdom, sammen med ungdoms organisasjonen Noereh markering utenfor Stortinget. De fortsetter med å jobbe videre med å opplyse folk om saken.

Foto: Mina Røed / Natur og Ungdom

– Norge er et av fem land i verden som driver med sjødeponi. Vi opplever at folk ikke vet hvor ødeleggende dette faktisk er, og at det finnes mange andre måter man kan håndtere gruvedumpingen på.

Eiterjord ønsker at så mange som mulig kommer, både de som er for og imot saken.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.