Hopp til innhold

100 år gammel kulturskatt skal ut til folket

– Mange har fått tårer i øynene når de har sett bildene. Dette er en helt unik kulturskatt.

Richard Skollevoll

Richard Skollevoll i Norges Samemisjon.

Foto: Samemisjonen

Misjonær Richard Skollevoll i Norges Samemisjon i Trondheim viser fram en del av bildene av samer fra hele landet. Bildene er tatt fra slutten av 1800-tallet og helt fram til 1950.

Forkynnere med kamera

– En del av våre forkynnere fra gammel tid var fotokyndige. De tok med seg et fotoapparat og reist i Finnmark, Troms og Nordland for å ta bilder, forteller Skollevoll til NRK.

Omlag 4.000 bilder finnes i arkivene. Svært mange av personene på bildene har samemisjonen navnene på.

– Vi har jobbet i ganske mange år, og det har gått sakte. Det sterkeste med denne jobben har vært å møte folk som vi bruker som informanter. Disse forteller oss historier, og kjenner igjen menneskene på bildene. Mange har sett foto de aldri før har sett, forteller Richard Skollevoll til NRK.

– Å sitte i møter med folk som har tårer i øynene, og sier for eksempel «dette er bilder av mine besteforeldre og oldeforeldre som jeg aldri har sett»; det er fint å være med på. Dette har gitt sterke inntrykk.

Barnehjemsbarn som vasker og lager mat

Mange av bildene har Samemisjonen i tillegg , fått av mennesker rundt om i landet. Disse ønsket at misjonen skulle ta vare på disse.

Skollevoll mener blandingen og variasjonen i bildene er det unike.

– Vi finner de typiske gruppebildene, men også bilder fra hverdagen i våre institusjoner. Det er blant annet bilder av barnehjemsbarn som vasker klær og som lager mat. Det er også familiebilder spesielt fra Indre Finnmark og sørsameområdet. Denne kombinasjonen er ikke så vanlig i andre arkiv, sier han.

Planen er å gjøre fotoskattene tilgjengelig for folket. Når dette er klart vet ikke Norges Samemisjon ennå.

– Vi har erkjent at vi har veldig mye historisk materiale. Kanskje har vi et av de største samiske billedarkivene i Norge. Nå ønsker vi å gjøre noe med dette selv om dette ikke er Samemisjonens primæroppgave, sier Richard Skollevoll.

Historiker Katri Somby sier det både er interessant og viktig at slike bilder finnes.

– Det blir interessant å følge med hva som skjer med disse arkivene. Slik kan vi også få et innblikk i hvordan vårt folk har levd i tidligere tider, sier hun.

Korte nyheter

  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av prosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Gielas orohagas leat misiid ribahan goaskimii

    Gielas orohagas Romssas leat buot misiid dán jagi ribahan goaskimii.

    Ikte go ledje ealu čohkkeme Seainnaváris, de oidne álddu aitto guoddán miesi. Muhto goaskin maid lei dastán govuhišgoahtimin miesáža.

    - De govuhišgođii miesáža ja ribadišgođii álddus miesi.

    Nu muitala Gielas boazoeaiggát Biret Inger Eira.

    Oaivvilda leat beare olu meahcceeallit

    – Mun viggen huikit, muhto goaskin ii beroštan.

    Sii vuoddjájedje dohko gos goaskin lei álddus ribadeamen miesi, muhto dakko lea gurra ja sii šadde birra vuodjit. Go sii ollejedje, de lei goaskin juo goddán miesi.

    Dán rádjái leat sii buot golbma riegáduvvon misiid gávdnan goddon.

    – Dat lea váivves dovdu, dat lea ahkit. Go juo dán rádjai leat buot gávdnan jápmán, movt de boahtá viidáset mannat dát giđđa?

    – Meahcceeallit leat nu lassánan, sihke goaskimat, geatkkit ja albasat. Goaskimat leat miehtá, ja leat guottetbáikkis juo vuordime, lohká son.

    Birasdirektoráhtas lohket leat dárbu ain lasi dutkat dan birra man stuorra vahágiid goaskin dagaha boazodollui.

    – Guhkit áigge leat geahččalan dutkagoahtit dán ášši, muhto dássážii eat leat lihkostuvvan, lohká direktoráhta seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Braa maid lohká dárkilis loguid váilut das man olu goaskimat leat ieš guđet ge fylkkain Norggas.

    Risten Inga Eira
    Foto: Privat