Hopp til innhold

Norsk kor joiket seg til OL-gull

Norges beste kor ble historisk da de vant OL-gull med joik.

Oppstillingsbilde av et kor som jubler for seier

GULL: Neon Vokal tok gull i kor-OL med en joik blant sangene. – Vi har fått tak i urkraften og forsøkt å formidle den gjennom en joik, forteller Ingrid Danbolt.

Foto: Privat

Det var den samme joiken Elisabeth Gunilla Andreassen lagde og dedikerte til sin mann i NRK-serien «Muitte mu».

Se video lenger ned i artikkelen.

Første reaksjon var tårer. Det var veldig sterkt at noen hadde tatt tak i den.

Elisabeth Gunilla Andreassen (Bettan) smiler

GRATULERER: Andreassen gratulerer koret: – Gratulerer! Det var veldig stas.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det forteller Elisabeth Andreassen om hva hun følte da hun hørte at koret vant med joiken «Soajit». Mannen til Andreassen døde kort tid etter fremføringen i «Muitte mu».

– Det ble veldig følsomt, spesielt da de kom til partiet «våre hjerter i dine hender», sier hun.

Har aldri joiket før

Tidligere i sommer reiste Norgesmesterne for kor i 2017, Neon Vokal, til Sør-Afrika for å konkurrere med 16 andre kor fra hele verden, i konkurranseklassen «folklore A cappella». Her skulle de stille med folkemusikk fra eget hjemland, og blant to andre sanger brukte de joiken «Soajit».

– Det var helt fantastisk! Vi hadde ikke trodd det skulle skje, forteller Ingrid Anette Danbolt, korets musikalske leder.

Koret er inspirert til å ta joiken med seg videre.

– Vi er på ingen måte utlærte i joik, men vi ble veldig inspirtert til å lære mer om joiketradisjonen, sier Danbolt.

SE VIDEO: Her fremfører Neon Vokal joiken like før de reiste til Sør-Afrika.

– Viktig del av tradisjonsmusikk

– Vi valgte en joik som en av tre sanger fordi vi mener det representerer en viktig del av norsk tradisjonsmusikk, forklarer Danbolt.

Neon Vokal er en vokalgruppe med 12 sangere i alderen fra 17 til 23 år, som holder til i Romerike. Gruppa har aldri joiket før, men gjorde noe rett, ifølge Danbolt.

– Resultatet tilsier at vi traff dommerne rett i hjertet. De sa at de følte stemningen så sterkt. Publikum sa også at de fikk tårer i øynene av å høre joiken. Det er noe i den uttrykksformen som treffer publikum, og hjertene våre, forteller hun.

– Gladnyheter

Dette viser at NRK Sápmis prosjekt «Muitte mu» har hatt gode virkninger, mener musikeren Mari Boine.

Mari Boine synger på Riddu Riđđu

STOLT: Mari Boine er svært glad for å høre at joiken gleder mange ute i verden.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Boine er glad for å høre at musikk inspirert av joik når ut i verden og gleder mange.

– Jeg har alltid hevdet at joik medisinerer og har en kraft som vi bør verdsette og dele med andre, sier hun.

Hun håper folk blir enig om å ta vare på den tradisjonelle joiken, men samtidig la nymoderne musikk bli inspirert av joik.

– Kanskje vil dette motivere oss til å dele vår arv med stolthet i framtiden, avslutter Boine.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK