Vold i nære relasjoner
Foto: Illustrasjon: Nils Martin Brandvik / NRK

– Nå er det ingen som hører deg når du skriker

Julie ble utsatt for vold 46 ganger i løpet av ett og et halvt år. Til slutt ble det hun selv som slo.

10. januar 2014: 24 år gamle Julie prøver å gjøre minst mulig ut av seg da hun begynner å gå mot ytterdøra. Selv om hun virker rolig, er det fullstendig kaos på innsiden.

– Jeg regner med du venter til mandag før du kontakter politiet, sier kjæresten Henrik, som har fulgt henne ut i gangen.

Julie svarer ikke. Hånda skjelver i det hun legger den på dørhåndtaket og trykker ned. Hun tar et par steg, før hun lukker døra forsiktig etter seg. Vel ute i nattemørket, begynner hun å løpe. Hun vil vekk så fort som mulig, vekk fra leiligheten, vekk fra kjæresten, vekk fra det som har skjedd.

Julie kan bare huske bruddstykker av det hun nettopp har vært gjennom, men vet at det må ha pågått lenge. Det er over fem timer siden Henrik tok tak i henne og begynte å denge løs.

Denne januarnatten var første gang Julie ble utsatt for det hun selv definerer som vold. Da hadde hun kjent Henrik i åtte år.

En dust

Kvinnen vi har kalt «Julie» møtte «Henrik» i 2005. Hun var 16 år gammel. Han var 23.

Dette året har Julie begynt på videregående skole. Hun er ei glad og utadvendt jente. Hun er samfunnsinteressert og har sterke meninger om mye, noe som har gjort at hun har engasjert seg i et politisk ungdomsparti.

Første gang Julie møter sju år eldre Henrik, er på en hjemmefest på selveste nyttårsaften.

Julie kan ikke unngå å legge merke til ham. Hun synes han snakker både høyt og mye. Det er også noe med måten han snakker på. Det er som om han tror han er bedre enn andre. At han i tillegg går rundt rak i ryggen og med haka høyt hevet, gjør at Julie synes han er en skikkelig dust.

At denne unge mannen en gang i fremtiden skal gi henne forferdelige mareritt, vet hun ingen ting om akkurat da.

Julie og Henrik har felles venner og møtes rett som det er.

Julies syn på ham, begynner så smått å endre seg da de en kveld i 2006 begynner å snakke om politikk og blir sittende og prate til langt på natt. At Henrik deler hennes interesse for det som foregår i samfunnet, gjør henne mer positivt innstilt til ham.

En kveld ender de opp i leiligheten hans, der de har sex. Fra Julies side er det bare fysisk. Hun er ikke betatt av ham på noen måte.

Neste gang de møtes ute, skjønner Julie at Henrik vil at hun skal bli med ham hjem igjen. Oppførselen hans gjør at hun ikke har lyst til det. Han snakker til henne som om hun er en hund. Det er som om han befaler, og hun bare har å adlyde. Da Julie gir tegn til å gå, sier Henrik at hun kler seg som en hore. Det gir ingen mening for Julie, som da går kledd i en vid dressbukse og en singlet med en kardigan over. Sminke bruker hun heller ikke.

Tross Henriks ufine oppførsel og at han fortsetter å si stygge ting til henne, tilbringer Julie stadig mer tid med ham. Hun liker de lange samtalene de har om politikk. Det skiller ham fra andre hun kjenner og gjør ham interessant å være sammen med.

Dette overskygger Henriks dårlige sider, som Julie stadig får se mer av. Små stikk om hvordan hun kler seg, erstattes etter hvert av bemerkninger om utseendet. Det vanker stadig ord som "pakkis" og "niggerhore". Julie får også høre at hun er både stygg og ubrukelig.

Et par ganger dasker han til henne også, den ene gangen rett over ansiktet.

Når de snakker om det i ettertid, sier Henrik at slikt skjer i alle forhold når det oppstår uenigheter. Julie som har aldri blitt fortalt hva som er normalt i et forhold, vet ikke om det stemmer. Det faller ikke henne inn å spørre noen heller. Hun bare godtar det Henrik sier.

En kamp for å bli bra nok

Julie og Henrik har hatt et av og på forhold i over fem år, da Julie som nå har blitt 21 år gammel, skjønner at hun er forelsket i ham og at hun ønsker et fast forhold.

Det blir starten på en lang kamp for å bevise at hun er bra nok for ham.

Når Henrik sier at han ikke liker at hun går ut når han er bortreist, gjør hun ikke det. Når han sier han ikke liker at hun har guttevenner, slutter hun å ha kontakt med dem. Hun gjør alt for at Henrik skal bli fornøyd.

Hun ser det ikke selv, men den 16 år gamle Julie som hadde sterke meninger om det meste, viskes gradvis vekk. Hun blir en ung kvinne som ikke tillater seg selv å mene noe særlig. Det er hva Henrik mener, som teller.

Tross Julies innsats, blir hun stadig beskyldt for å ha noe på gang med andre. Når hun sier at det ikke er tilfelle, får hun høre at hun er en løgner.

I 2012, etter at Julie har brukt et helt år på å prøve å bevise at hun er den rette for Henrik, går alt i stå.

I flere dager på rad våkner hun av at hun blør neseblod. Hun har mye vondt i magen og konstant diare. Det hender hun kaster opp også.

Tross flere legebesøk, klarer ikke legen å finne ut hva som feiler henne.

Julie skjønner det heller ikke. Hun kjenner bare at hun er fullstendig tappet for krefter. Det topper seg da hun en dag helt plutselig begynner å strigråte og ikke klarer å stoppe. Da blir hun henvist til Distriktpsykiatrisk senter, hvor hun får spørsmål om hun vil legges inn.

Julie takker ja til tilbudet. Hun kjenner at hun trenger en pause fra alt.

Under oppholdet blir hun spurt om hun er i et forhold. Da hun svarer at hun ikke er det akkurat nå, er det er ingen som spør mer om det. Hun får bare spørsmål om hvordan hun har det. At hun ikke har matlyst, blir tolket til at hun har en spiseforstyrrelse. At hun synes å være likegyldig til det meste, gjør at legene mistenker at hun har en bipolar lidelse.

Julie som er så nedkjørt at hun ikke klarer å tenke noe særlig om sin egen situasjon, aksepterer forklaringene og diagnosene. Når Henrik har hatt så mye å utsette på henne, er det slett ikke usannsynlig at det er henne det er noe galt med.

Hun er innlagt i litt over fire uker, før hun reiser hjem.

Da hun har vært hjemme et par uker, ringer Henrik. Julie kjenner at hun ikke orker å høre på ham og legger på. Hun har ikke kontakt med ham på flere måneder, før de helt tilfeldig møtes igjen hos en venn. Det blir starten på ny kontakt, og etter hvert får Julie endelig høre det hun har ønsket så lenge.

Henrik forteller at han vil være sammen med henne.

En latter for mye

I desember 2013, ganske nøyaktig åtte år etter at de møttes, flytter Julie inn i kjellerleiligheten til Henrik.

Det skal ikke gå lang tid før hun får merke at det hun til nå har sett av Henriks dårlige sider, bare er forsmaken på det han er i stand til å gjøre.

Det skjer da de bare har bodd sammen i en knapp måned.

Dagen begynner fint for paret, som går en tur i det fine været. Etterpå begynner de å lage middag og åpner en flaske rødvin. Stemningen er god, da en venn av Henrik plutselig dukker opp. De to kameratene blir sittende i sofaen å prate. Julie som ikke kjenner vennen særlig godt, sier ikke mye. Da vennen plutselig sier noe morsomt, begynner hun imidlertid å le. I det samme hun gjør det, ser hun Henriks ansiktsuttrykk forandre seg. Det er ikke til å misforstå.

Når vennen skal gå, følger Henrik ham ut i gangen. Så høres et klikk av døra som blir låst, før Henrik kommer inn i stua igjen.

Selv om Julie har skjønt at Henrik ikke likte at hun lo, tror hun ikke det vil bli noe bråk av det. Hun synes det er en bagatell.

Det synes ikke Henrik.

– Hvordan kan du være så respektløs at du flørter med vennen min rett foran meg, spør han.

Julie som ennå ikke har skjønt hvor sint han er, tror han bare tuller. Hun ler litt av det hele.

Da tar Henrik tak i beinet hennes og drar henne ned fra sofaen. I fallet, dunker hun hodet så hardt mot metallet på en stol at det svartner for henne.

Synet som møter henne når hun kommer til seg selv igjen, lammer henne fullstendig. Hun ligger på kjøkkengulvet. Henrik som er helt vill i blikket, står over henne og brøler mens han sparker henne i kroppen. Julie føler seg som ei dokke som blir kastet rund. Hun klarer ikke å gjøre noe, ikke å si noe. Hun blir bare liggende og ta imot, før hun på nytt blir borte igjen.

Det neste hun får med seg er at hun er tilbake i stua, der Henrik smeller hodet hennes så hardt mot kanten på sofaen at den blir ødelagt. Deretter setter han seg oppå henne, tar tak i håret med den ene hånden og river i det så hodet tvinges bakover. Den andre hånden fester han rund halsen hennes og klemmer til. Julie spør seg selv om det hun opplever, virkelig skjer.

Vold i nære relasjoner

Da Julie hadde bodd sammen med Henrik i en knapp måned, ble hun utsatt for vold for første gang.

Foto: Illustrasjon: Nils Martin Brandvik / NRK

Klokken er fire om natten da Henrik lar henne gå og Julie løper vekk fra leiligheten. Henrik har sagt hun skal vente til mandag med å ringe politiet, men Julie skjønner at hun trenger hjelp. Mens hun fortsetter å løpe, slår hun nummeret til politiet. Hun klarer å si litt om hva som har skjedd og oppgir navnet til venninnen hun er på vei til.

Når politibilen svinger inn på tunet foran de to venninnene, sitter de på bakken og gråter. Deretter går turen til legevakten.

Julie skjelver i hele kroppen da legen begynner å undersøke henne. Når han sier at han vil ta bilder av henne, forstår hun ikke hvorfor. Hun kjenner ingen smerte.

Det blir imidlertid raskt klart at hun har fått gjennomgå. Hun har blåmerker over hele kroppen og flere store kuler på ryggen. Hun får også påvist hjernerystelse.

Beskjeden fra legen er klar:

– Du må ikke gå tilbake. Det kommer til å skje igjen.

Så blir Julie og venninnen kjørt tilbake til venninnens hus. Julie har så vidt rukket å komme inn døra, da hun får en melding fra Henrik:

– Jeg skjønner at jeg har gjort noe galt, men forstår du hvorfor jeg gjør det jeg gjør?

Julie svarer ikke på meldingen, men den setter tankene i gang. Er det noe i det Henrik skriver? Hvis jeg ikke hadde ledd, hadde han gjort dette da?

Alene med tankene

Julie sliter med å bestemme seg for om hun skal anmelde saken, men velger å gjøre det. De to politibetjentene som etterforsker saken, ber henne vurdere konfliktråd. Julie er forvirret. Hun har aldri vært i en sånn situasjon tidligere og vet ikke hva hun skal gjøre.

Det ender med at hun trekker anmeldelsen, og går for konfliktrådet. Når Julie og Henrik omsider møtes der, er det Julie som står for det meste av praten. Henrik sitter stort sett og kikker ned i bordet.

Julie vil ikke snakke med familie eller venner om det hun har opplevd. Hun skammer seg. Hennes og Henriks forhold er ikke som de fine forholdene andre ser ut til å ha. Etter hvert begynner hun å føle seg veldig alene, og tre uker etter voldsepisoden, klarer hun ikke å la være å ta kontakt med Henrik. Hun sender ham en lang melding der hun beklager om hun gjorde noe som fikk han til å tvile på hennes følelser for ham.

Da drar Henrik for å møte Julie, noe som fører til at de blir sammen igjen.

Det går bare en uke før hun på nytt får skikkelig juling, og fra da av skjer det jevnlig.

Det skjer som oftest i kjellerleiligheten, men Julie får også gjennomgå i bilen. Henrik river henne i håret og dunker hodet hennes mot bilruta. Flere ganger stopper han bilen, kaster henne ut og truer med å drepe henne.

Julie får alltid høre at det er ting hun gjør, som får ham til å reagere slik. Når hun slutter med det, skal hun bli behandlet som en prinsesse.

Julie lever lenge i troen på at det vil skje, men troen skal snart begynne å vakle.

Det skjer en helg de er på et arrangement og Julie kommer i prat med en barndomsvenn. Like etter begynner Henrik å spørre henne ut hvem denne mannen er og hvorfor vet hun så mye om ham. Der og da kjenner Julie at hun har fått nok av dette.

Hun drar umiddelbart til leiligheten, pakker sammen alle tingene sine og drar hjem til foreldrene.

Den forferdelig leken

Henrik ringer henne flere ganger i løpet av helgen, men Julie tar ikke telefonen.

Den påfølgende mandagen når Julie er på trening, ser hun Henrik plutselig dukke opp på utsiden av lokalet. Julie frykter han vil komme inn og lage en scene, og går ham i møte. Hun setter seg motvillig inn i bilen hans. Hun vet at det er det som skal til for å få ham til å kjøre derfra.

Da bilen stanser utenfor leiligheten, får hun umiddelbart en ekkel følelse. Det er som om hele kroppen hennes protesterer og prøver å fortelle henne at hun ikke bør bli med inn. Henriks tilsynelatende gode humør, gjør også at hun vegrer seg. Det virker som om han bare later som.

Når Julie sier at hun ikke vil gå inn, tilbyr Henrik seg å gå i forveien og åpne alle vinduer på fullt gap. Først da det er gjort, tør hun gå inn. Hun setter seg i sofaen og sier at hvis han har noe å si til henne, kan han gjøre det nå.

Det som så skjer, skjer så raskt at Julie ikke rekker å reagere. Plutselig er alle vinduer lukket og døra låst. Så setter Henrik på musikk og skrur opp volumet.

– Nå er det ingen som vil høre deg når du skriker.

Han sier at de skal ha en lek, før han henter en vannkaraffel og setter seg i sofaen rett overfor henne.

– I denne leken er det to ting du ikke får lov å si. Det er "Nei, jeg lyver ikke" og "Jeg snakker sant".

Julie får beskjed at om at bryter hun disse reglene, vil det få konsekvenser.

Så starter utspørringen om mannen Julie traff helgen i forveien. Da Julie har forklart hvordan hun kjenner ham, kommer det første slaget. Det er så hard at trommehinnen sprekker.

Julie er livredd og ber om å få gå. Når hun ikke får det, sier hun at om han har tenkt å drepe henne, må han gjøre det med en gang.

Da går Henrik ut på kjøkkenet og kommer tilbake med en kniv i hånda. Synet gjør at Julie faller om på golvet, der hun blir liggende sammenkrøpet og gråte. Hun holder ikke ut tanken på hva hun har i vente og ber nok en gang om å få gå. Da begynner Henrik å le.

– Herregud, tror du virkelig at jeg ville gjøre det. Der ser du. Du er ikke så tøff som du later som.

Så starter det Julie har fryktet.

Henrik drar henne fra rom til rom. Han gnir sitt eget spytt i ansiktet hennes. Han slår og tar kvelertak på henne. Julie ender etter hvert opp på soverommet der mishandlingen fortsetter.

Når Henrik innimellom går ut i stua, får Julie beskjed om å holde seg i ro og ikke lage en lyd. Julie tør ikke annet enn å gjøre som han sier, og blir liggende og hviske bønner til høyere makter. Henrik kommer stadig innom for å slå henne eller for å vri på en arm eller et bein til Julie viser tegn på smerte. Flere ganger presser han en pute over ansiktet hennes til hun føler hun ikke får puste mer.

Da Henrik langt utpå natta begynner å virke roligere, tør Julie å spørre om hun kan få ringe en taxi og be dem om å komme med røyk til henne. Det får hun lov til. Når den kvinnelige taxisjåføren ringer og gir beskjed om at hun er utenfor, lar Henrik henne gå ut for å hente røyken. Selv blir han stående i døra. Mens Julie går mot taxien, later hun som hun leter etter penger i veska. Noen få skritt unna taxien begynner hun å løpe. Da Henrik ser det, får han fart på seg og kommer etter. Julie kaster seg inn i taxien og roper: Kjør! Kjør med en gang!

– Hva er det du holder på med, hører hun Henrik brøle da taxien kjører vekk.

Tar igjen

Denne gangen er første gang Henriks mishandling fører til at Julie får synlige tegn i ansiktet. Hun er grønn og svart i halve ansiktet.

Hendelsen gjør at hun vurderer å bryte helt med Henrik, men så dukker han opp på jobben hennes og foreslår at de skal reise på en tur og kose seg. Julie tror ikke at en tur vil endre på noe, men velger likevel å bli med.

De 13 timene i bil går bra. Like bra går det ikke under middagen i hotellets restaurant.

Julies mobil er ødelagt og da Henrik går på do, låner hun hans mobil. Hun vil skrive en melding til moren og fortelle at hun har det bra. Da Julie ser Henrik kommer tilbake, legger hun mobilen på bordet.

– Hvorfor legger du mobilen fra deg når jeg kommer?

Julies forsøk på å forklare at hun gjør det for å være høflig, ender nok en gang med at hun blir hun anklager for å lyve. Julie som er lei av stadige beskyldninger, klarer ikke å holde stille lenger. Det blir en høylytt krangel, før hun går fra hotellet og blir borte hele natten.

Dagen etter drar hun tilbake til bilen for å kjøre hjem med Henrik. Hun tenker at hun skal klare å holde ut en biltur til. Da Henrik omsider dukker opp, kjenner Julie at hun hater ham. Hun prøver å beholde roen, men da de sitter i bilen og Henrik begynner å filme henne mens han sier: – "Klikk, bare klikk da," koker følelsene helt over.

Hun tar tak i en glassflaske og slår den i armen på ham. At hun tar igjen på denne måten er nytt for Henrik som da stopper bilen og går ut. Julie følger umiddelbart etter. Når hun kommer fram til Henrik, tar hun flaska som hun fortsatt har i hånden og smeller den rett i panna på ham. Da hun ser huden i Henriks panne sprekke og blodet begynne å piple, tar tankene en skikkelig runddans i hodet.

Hun vurderer å slå en gang til. Hun kjenner at hun har lyst, men skal hun det? Er han verd det?

Hun synes ikke synd på ham i det hele tatt. Hun synes synd på seg selv. Hvilket menneske er det hun har blitt? Tanken på det gjør at hun klarer å beherske seg.

Vold i nære relasjoner

På ett eller annet tidspunkt gikk Julies kjærlighet til Henrik over til hat.

Foto: Illustrasjon: Nils Martin Brandvik / NRK

Etter denne hendelsen gir Henrik Julie klar beskjed om at det er slutt mellom dem, men det går bare en dag før han begynner å angre på det. Etter flere forsøk på å få Julie til å bli sammen med ham igjen, må han gi opp. Julie vil ikke mer.

Når de møtes tilfeldig i tiden etterpå, oppstår det flere ubehagelige episoder. Det gjør at Julie til slutt velger å anmelde alt han har gjort mot henne.

Høsten 2016 må Henrik som da har blitt 33 år gammel, møte i retten. Han er tiltalt for overtredelse av Straffeloven § 219 første ledd, som gjelder vold i nære relasjoner.

Til grunn legges 18 hendelser som involverer Julie. 15 av dem omhandler vold. Tre går på trusler. Henrik erkjenner helt eller delvis flere av hendelsene. Noen sier han at han ikke husker.

I den samme rettssaken er Henrik også tiltalt for vold mot en senere kjæreste, samt en politibetjent. Han blir dømt til fengsel i ett år og to måneder.

I dommen står det at de aller fleste av episodene som involverer Julie, har hatt utgangspunkt i Henriks nærmest sykelige sjalusi. Det står også at flere punkter i Julies forklaring kan kontrolleres opp mot objektive funn i legejournaler og andre dokumenter.

Utallige mareritt

Etter rettssaken velger Julie å begynne et nytt liv langt unna hjembygda og Henrik. Det er ikke lett. Arrene hun har fått på innsiden, er ikke noe man bare kan knipse bort.

Julie har vært mye redd. I lang tid turte hun ikke å gå ut alene. Nettene har vært aller verst. Hun har ikke tall på hvor mange ganger hun har hatt mareritt som har fått henne til å skrike i smerte og kaste opp.

I august 2017, begynte hun å gå til psykolog. Det Julie forteller ham, gjør at han går vekk fra diagnosene spiseforstyrrelse og bipolar lidelse. I stedet gir han henne to nye diagnoser: angst med panikkanfall og kronisk posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Det hun har opplevd har påvirket hele livet hennes. Hun har vært nødt til å utsette utdanning. Jobber hun har begynt i, har hun sluttet i.

Julie har brukt mye tid og krefter på å prøve å forstå hvorfor nettopp hun kunne havne i en slik situasjon og hvorfor hun ikke klarte å bryte med Henrik. Den tanken er hun ikke alene om.

– Vanskeligere å bryte ut av et voldelig forhold

– Det er det som er selve kjernen i voldsproblematikken, sier fagleder ved Vest-Agder krisesenter, Tove Hægg Versland.

Det er tidlig morgen når hun åpner den låste døra til bygningen som rommer krisesenteret. I gangen står tomme barnevogner på rekke og rad. Noen har søkt tilflukt her inne mens verden utenfor går sin vante gang.

Versland har jobbet på senteret i mange år, og har i løpet av disse årene lært mye om hvordan voldelige forhold fungerer og hvorfor det er så vanskelig å gå.

– Ut fra min erfaring i jobben, tenker jeg at det er mye vanskeligere å bryte ut av et voldelig forhold enn et likeverdig forhold. Det er fordi det er så mange mekanismer som holder slike forhold sammen, sier hun.

Hun sier hun kunne ha forelest om det en hel uke, men velger å ta kortversjonen.

– Det er så sammensatt. Det skjer i det skjulte og er veldig skambelagt. I tillegg lever voldsutsatte med frykt og trusler. De kan bli truet med å bli satt på bar bakke økonomisk eller å bli fratatt barna. De kan få høre at om de går, skal de bli forfulgt hvor enn de drar i verden og aldri få fred.

Versland sier at det også er mange som kjenner på et ansvar for å hjelpe voldsutøveren. De lever gjerne i troen på at om de bare oppfører seg annerledes og prøver enda litt mer, så skal de klare å endre personen. Det har Versland ingen tro på. I jobben har hun aldri sett det skje i forhold der makt og vold er en del av hverdagen.

Hun tror det i bunn ligger et håp om at forholdet en gang skal bli slik det var til å begynne med, da alt var bra. At voldsutøveren gang på gang angrer og kommer med løfter om at det ikke skal skje igjen, er med på å fornye håpet.

Julie kjenner seg igjen i dette. Hun sier at hun trodde hun kunne forandre Henrik. Hvis hun bare ble slik han ønsket, ville det bli slutt på volden.

– Jeg måtte hele tiden jobbe for å bli bra nok for ham. Det ble som en besettelse for meg. Det gjorde at jeg mistet fotfestet, sier hun.

Vold i nære relasjoner

Slag, spark og kvelertak, var i ett og et halvt år en del av Julies hverdag. I dag kan hun ikke skjønne hvordan hun kunne godta det Henrik gjorde mot henne og hvorfor hun ikke brøt med ham.

Foto: Illustrasjon: Nils Martin Brandvik / NRK