17-åringen fra Sandnes har i flere år fått idrettsinteresserte verden rundt til å måpe med sine supertider. Han er viden kjent som et talent langt utenom det vanlige.
Lørdag leverte han sin kanskje beste prestasjon noen gang, da han satte europeisk juniorrekord (U20) på 5000 meter. Det holdt til en aldeles usannsynlig bronsemedalje i junior-VM.
For å skjønne hvor usannsynlig det var, er det bare å sjekke resultatlista. Selemon Barega fra Etiopia, som endte på plassen bak Ingebrigtsen, har verdens nest beste tid på distansen i år, uansett alder.
Barega er langdistanseløper, Ingebrigtsen har 1500 meter som sin hoveddistanse.
Gjorde det umulige mulig
Jakob Ingebrigtsen satte selv ord på det dagen før løpet.
– Det skal egentlig ikke være mulig å ta medalje, nei, men selvfølgelig har jeg lyst til å gjøre et bra løp. Kanskje løpe inn til en god tid, kanskje ta en god plassering, sa han til NRK.
Tidlig i løpet kunne det se ut som han faktisk ikke hadde tro på medalje. En håndfull afrikanere satte fart fra start. Nordmannen ble liggende i gruppa bak.
– Det ble det jeg håpet det ikke skulle bli, et tøft løp helt fra start, konstatere han etterpå.
På tribunen satt trenerpappa Gjert og fortvilte.
– Etter to minutter bannet jeg så j ..., jeg var sikker på at han hadde køddet det til. Den avstanden der så jeg ikke mulighet for, i 28 graders varme, at han skulle klare å ta inn, erkjenner han overfor NRK.
– Dum og litt arrogant
Men så var det nettopp det Jakob Ingebrigtsen gjorde. For selv om han på forhånd hadde fastslå at det ikke skulle være mulig å ta medalje, og selv om pappa Gjert fra tribunen hadde innsett at løpet var kjørt, så var det verken umulig eller kjørt oppi i hodet på han som var ute og løp.
– Jeg har alltid troen før start. Det kan være at jeg er dum og litt arrogant, men har jeg ikke troen på meg selv, har jeg ikke noe her å gjøre. Da er det digg å ikke se ut som den idioten når jeg kommer i mål, sier han.
Det er det som skjedde fra midtveis og inn som får Gjert Ingebrigtsen til å felle følgende dom:
– Det løpet der går inn i historien som noe av det bedre en nordmann har gjort noen gang på løpebanen. Du ser det går en faen i ham!
Han brukte noen runder på å tette luka, en jobb han måtte gjøre alene. Det kunne ha kostet for mye, men Jakob Ingebrigtsen hadde både krefter igjen og evnet å tenke klart.
SUPER-VM: Jakob Ingebrigtsen reiser hjem fra junior-VM i Tampere med sølv og bronse.
Foto: Anders Skjerdingstad / NRKLegendarisk
Da bjella ringte for siste runde, var det en ren posisjonskrig der både de andre i ledergruppa og løperne som ble tatt igjen med en runde var aktører.
– Det er kaos, det er det. Afrikanerne som ligger på utsiden av meg skal absolutt ha min bane, og samtidig kommer det folk og blokkerer banen min forfra, så da er det «smetting inn forbi», og jeg klarte akkurat å holde dem bak meg bak meg og meg selv på beina. Det er ekstremt tungt, men ...
– Det er helt fantastisk å komme inn på den tredjeplassen. Ubeskrivelig, sier Jakob Ingebrigtsen.
– Det er rett og slett emosjonelt, måten han gjør dette på er legendarisk, konstaterer far.
Det beste av alt er at det ikke var junior-VM som var hovedmålet i år. Om tre uker er det senior-EM i Berlin.
– Er ikke hvem som helst
Brødrene Henrik og Filip er allerede europamestere. Det er ikke lenger usannsynlig at også Jakob kan bli det allerede nå, 17 år gammel. For de neste ukene skal han bli enda bedre.
– Om jeg skal bli bedre, ja? Ja, det håper jeg at jeg blir hver eneste dag, så jeg gleder meg til det, sier han.
Om Gjert Ingebrigtsen har slitt med å se grenser for sønnen, sliter han enda mer med å se dem nå.
– Jakob er ikke hvem som helst, vi vet han kommer til å slå dem. Alle mann alle!
