«Zidane er en administrator, Klopp er en kompis»

I januar holdt Real Madrids sesong på å gå i oppløsning. De hadde tapt 3–0 hjemme mot erkerivalen Barcelona, og lå 16 poeng bak toppen i La Liga. Enkelte mente nå at de burde benke noen av stjernene og hente inn nye navn.

Men Zinédine Zidane gjorde det motsatte.

– Jeg vil ikke kjøpe noen. Jeg er fornøyd med stallen, sa Real Madrids trener.

Nye spillere er ofte det første trenere ønsker når ting går skeis. Zidane visste at venstrebacken Marcelo var ute av form. At storscoreren Cristiano Ronaldo kun hadde fire mål på 13 ligakamper. Om spillerne fikk ekstra konkurranse, ville de kanskje få et spark bak?

Slik var det i hvert fall lett å tenke fra pressetribunen eller sofakroken. Men det fantes en grunn til at Zidane visste bedre.

Han vet nemlig hvordan spillerne tenker.

Taktikk er oppskrytt

Og i kveld spiller Real Madrid sin tredje strake finale i mesterligaen, mot Liverpool i Kiev. Spanjolene vant de to første. Skulle de vinne igjen, vil Zidane bli en av tre trenere som har vunnet turneringen tre ganger – og den første som gjør det tre ganger på rad.

På veien hit scoret Marcelo både i åttedelsfinalen, kvartfinalen og semifinalen.

Ronaldo scoret seks mål i utslagsrundene. I ligaen har han nå 22 mål på sine siste 13 kamper.

Begge har svart på tilliten de fikk fra Zidane.

Det finnes et sitat fra den unge Hoffenheim-treneren Julian Nagelsmann om at 30 prosent av trenerrollen er taktikk, og de resterende 70 sosial kompetanse. Zidane er ikke verdens beste taktiker. Men som sin finalemotstander, Jürgen Klopp, er han en mester på det sosiale.

Zidane er den rolige typen, Klopp er mer emosjonell. Men begge har en karisma som passer sin klubb perfekt.

– Han vil bli en suksess

For Zidanes del er empatien med spillerne knyttet til hans fortid som spiller i Real Madrid. Siden franskmannen var playmaker på galáctico-laget som vant mesterligaen i 2002, kjenner han til presset de utsettes for, både på og utenfor banen.

– Jeg vet akkurat hva som går gjennom hodet til en fotballspiller, sier Zidane.

Før Zidane ble ansatt i januar 2016, uten å ha mer erfaring enn 18 måneder med reservelaget Castilla, spådde Carlo Ancelotti at han ville slå til. Ancelotti, som hadde hatt Zidane som assistent i Real Madrid i 2013/14-sesongen, visste at han ville bli respektert av stallen.

– Han har alle kvalitetene som skal til for å bli en fantastisk trener: Karisma, personlighet og erfaring. Når Zidane snakker, lytter spillerne, sa Ancelotti.

Og Ancelotti fikk rett. Før Zidane tok over fra Rafa Benítez, hadde spillere klaget over treningsøktene, lite spilletid og mye annet. Det var typisk, for Real Madrid har så mange stjerner at de nesten er umulige å håndtere.

Men Zidane har altså klart det.

Spillerne som trener seg selv

Under ham har det knapt vært én lekkasje fra spillergarderoben til pressen. Alle respekterer Zidane. Selv de som blir benket, klager ikke. Denne harmonien har ført dem til to titler i mesterligaen, noe Zidane har belønnet dem for ved å si «nei takk» til nye kjøp.

På lørdag kan denne strategien betale seg nok en gang.

Underveis har Zidane verken holdt store taler eller forvandlet spillerne. Dette har heller ikke vært nødvendig. Et triks han lærte av Ancelotti, er at spillerne på dette nivået er så proffe at de i praksis motiverer seg selv. Zidane trenger ikke mane troppen til kamp – det overlater han til kaptein Sergio Ramos. Han trenger ikke fortelle Ronaldo hvordan man scorer mål – det vet Ronaldo selv.

I stedet holder Zidane seg i bakgrunnen, mens stjernene tar føringen. Så lenge spillerne er fornøyde, kan man nesten si at de er så gode at ting går av seg selv.

Doktor Klopp

Dette står i kontrast til Liverpool. Der hvor Real Madrid handler om spillerne, har Liverpool bygget opp trenerrollen. Det beste eksempelet er Bill Shankly, som på 60-tallet innledet lagets storhetsperiode.

Trenerrollen passer da en mer utadvendt karismatiker som ikke bare kan vinne over spillerne, men hele fanbasen. Helst med et par sterke sitater.

– Vi må gjøre tvilere om til troende, sa Klopp da han ble ansatt i oktober 2015.

Her er han god.

I motsetning til Zidane var Klopp en klumsete stopper i tysk andredivisjon. Som ung ønsket han å bli lege, fordi han liker å hjelpe folk. I Tyskland kalte de ham en «menneskefanger»; en person med en egen evne til å inspirere folk og få dem på sin side.

En slik ferdighet er nødvendig i Liverpool, for her trener ikke spillerne seg selv. Det er Klopp som må få det beste ut av dem. Og som en tidligere spiller med begrenset talent, vet han hvordan.

Gråt i 20 minutter

Se bare på 19-åringen Trent Alexander Arnold, som under Klopp har gått fra Liverpools akademi til Englands VM-stall. Eller Andy Robertson, som for fem år siden spilte i skotsk tredjedivisjon.

Robertson sier at Klopp vet akkurat når han skal fleipe og når han skal være seriøs; når han skal kjefte og når han skal trøste.

– Når du ser ham på sidelinjen, har man bare lyst til å løpe for ham. Man vil takle for ham, man vil gjøre det bra for ham, sier Robertson.

Så intimt er Klopps forhold til spillerne at de ofte anses som venner. Han prater mye med dem. Han klemmer dem. Da playmakeren Shinji Kagawa forlot Klopps Borussia Dortmund i 2012, sa Klopp at de to «gråt sammen i 20 minutter». Da Bayern München lokket bort Dortmunds unge midtbanespiller Mario Götze året etter, sa Klopp det føltes som en «hjertestans».

Det er vanskelig å se for seg Zidane gråte med Cristiano Ronaldo. Det understreker bare hvor ulike kravene er i de to spillergruppene. Zidane er en administrator, Klopp er en kompis.

Og i kveld vil Zidane stå rolig på sidelinjen, mens Klopp vil skrike og skjære tenner. Begge vil bruke sin karisma for det det er verdt. Og det er ikke lite.