– Vi hadde aldri fått så mye oppmerksomhet om vi ikke hadde delt seieren

Søndag arrangeres London maraton for 38. gang. Løperne omringes av publikum rundt hele løypa, som heier fram utøverne gjennom 42 195 meter.

Slik var det også i den første utgaven, der en nordmann spilte hovedrollen. Inge Simonsen fra Kristiansand løp først i mål.

Men målgangen har stått ut som en idrettshistorisk begivenhet; nordmannen sprang oppløpet sammen med britiske Dick Beardsley. Duellantene tok hverandres hånd, og løp sammen over målstreken. Dermed delte de seieren på tiden 2.11.48.

• Direkte: London maraton, direkte fra klokken 10.05 søndag

– Føler at jeg hadde overtaket

37 år senere forteller Simonsen nå bakgrunnen for det som skjedde.

– Det var første London maraton, men det var jo ikke noe mesterskap. Du løper alltid for å vinne, og med en mile igjen spurte han om vi skulle gå likt i mål. Vi hadde kjempet hele veien om å komme først, men da han spurte, tenkte jeg at det var ok. Det var ikke første gang, det skjedde i et løp i USA også, sier Simonsen til NRK.

– Men hadde det vært mesterskap, hadde vi spurtet. Jeg følte at jeg hadde overtaket etter å ha slått ham året før, legger han til.

Han kunne med det ha blitt første vinner av London maraton, men ble i stedet stående med delt seier.

– Har du angret i etterkant?

– Det er helt greit. Vi hadde aldri fått så mye oppmerksomhet om vi ikke hadde delt seieren. Bildet av oss to som krysser målstreken er blant de mest brukte i maratonhistorien.

I 2015 møttes Simonsen og Beardsley igjen. Da sa briten følgende til avisen Independent:

– Mange har spurt meg om jeg var redd for å tape, men jeg var ikke det. Inge kunne ha sagt «glem det», men da ville vi ikke ha vært her. Det handlet ikke om at jeg ikke ville tape, det bare skjedde, sa Beardsley.

Høy stjerne i London

Foruten seieren i London maraton i 1981 ble det aldri de store resultatene for Inge Simonsen. Han fikk en kort karriere på grunn av en skade i hælen, og la opp tre år senere - som 30-åring.

– Jeg fikk aldri vist hvor fort jeg kunne ha løpt. Og jeg fikk aldri vært med i VM eller OL. Til OL i 1980 var jeg kvalifisert, men da boikottet jo Norge, sier Simonsen.

Som vinner av første utgave av den prestisjefulle maratonen, har han en høy stjerne hos arrangøren. Han blir stadig invitert over som gjest, og var sist på plass i hovedstaden i 2015.