Jakob (17): – Det var disse tidene jeg hadde håpet å løpe om 5-10 år

– Nei, herregud. Det er helt sykt. Jeg vet ikke hva jeg skal si? Helt vilt.

Dette var de første ordene til det 17 år gamle supertalentet minutter etter målgang i rekordbyen Monaco. Europeisk juniorrekord og nest best i familien på 1500 meter. Jakob Ingebrigtsen slet med å finne ordene, det gjorde de ikke i kommentatorboksen:

«Verden har aldri sett maken» og «Du er en av verdens beste, punktum!» var bare noe av det kommentatorduoen Jann Post og Vebjørn Rodal fikk formidlet ekstatisk.

– Det var disse tidene jeg håpet å løpe om 5-10 år. Når jeg allerede gjør dette, tror jeg at jeg kan løpe styggfort i fremtiden, smiler Sandnes-gutten.

Fra tilskuer til rekordknuser

Det er ikke lenge siden han var på tribunen i Monaco, og fulgte med som tilskuer når brødrene var i aksjon på rekordbanen. For ett år siden kunne 17-åringen bare drømme om å være i nærheten av tider som dette, ifølge seg selv.

– Jeg har alltid vært her og sett på dette løpet. Sist var jeg her som tilskuer. Å være her og løpe hadde jeg ikke sett for meg at jeg skulle gjøre, men nå er jeg her allerede ett år etter, sier han og trekker på skuldrene.

På fredagens prestisjetunge 1500-meter i Monaco la unggutten opp et perfekt løpsopplegg. Det resulterte i hans tredje europarekord.

• Fra før har han rekordene på 5000 meter og på 3000 meter hinder.

17-åringen var strålende fornøyd med taktikken i etterkant, og fortalte ivrig om sine taktiske disposisjoner underveis:

– Det var smart å henge seg på halen i store deler av løpet, sier han før storebror Filip avbryter:

– Han idioten av en bror bryter rekorder etter rekorder. Det er helt utrolig.

«Løp bra, men ikke ta norsk rekord»

Tidene 3.30,02 og 3.31,18 i Monaco fredag blir neppe glemt med det første.

Før avreise fra St. Moritz, hvor brødrene har vært på høydeopphold, spøkte eldstebror Henrik med de to yngre:

– Henrik sa litt på tull før vi dro fra St. Moritz «løp bra, men ikke ta norsk rekord». Da så jeg han i øynene og sa: «Det mener du ikke». Hvor på han svarte «nei, jeg gjør ikke det, for uansett hvor fort du springer, så skal jeg ta deg neste år,» forteller innehaveren av den norske rekorden.

– Nå som dere har slått Henrik. Hvordan blir det å komme hjem til han?

– Han kommer alltid sterkt tilbake. Alt vi kan gjøre er å løpe alt vi har. Man vet aldri hvor lenge man får beholde familierekorden, så man må bare nyte det så lenge det varer, avslutter yngstemann.