Nøkkelen til suksess har vært egen utvikling, Ole Einar Bjørndalen har jobbet året rundt for å bli litt bedre enn seg selv. I 25 år, minst. Nysgjerrighet er en annen suksessfaktor. Samt det å knytte til seg de rette ekspertene på ulike felt. Resultat er et speilbilde av forberedelser. Ole Einar har enorme resultater, han har pirket i mange små detaljer. Av og til har han også vært i feil spor, trent for hardt i høyden eller testet for mange nye skityper. Men nysgjerrigheten har holdt evighetsmaskinen gående. Jakten på det perfekte har vært en besettelse.
Bjørndalens CV som skiskytter er enorm. 95 seire, til sammen 179 pallplasser. Mange holder på en hel karriere for den ene seieren, det ene besøket på pallen. De fleste klarer det aldri. Vi glemmer selvsagt heller ikke Bjørndalens ene verdenscupseier i langrenn. Tar man med stafetter, lag og langrenn har Ole Einar Bjørndalen stått på over 250 internasjonale seierspaller.
Allikevel sitter jeg med en følelse av at skiskytterkongen kunne ha vunnet mer. På 2000-tallet var han nemlig så suveren at det nesten var kjedelig. Bare nesten. Men Bjørndalen gikk i denne perioden 208 individuelle skiskytterrenn, han vant 79 ganger og hadde totalt 126 pallplasser. I en idrett med små marginer var han den suverene eneren. Også stoppet det gradvis opp. Mesterskapene i 2011, 12 og 13 var skiskytterkongen bleik. Stafettmedaljer reddet noe, men ikke alt. Ole Einar Bjørndalen var den gamle mannen som mange mente burde ha lagt opp. Men gutten som kunne kappspist med trollet var ikke ferdig.
Ole Einar Bjørndalen lette videre etter utvikling. Bobil ble løsningen for mer effektiv restitusjon og kortere vei til trening. Ole Einar kunne jo parkere på standplass! Konkurrentene humret, Ole Einar krummet nakken. Med en indre motivasjonskilde på størrelse med alle verdenshav kom skiskytterkongen knallsterkt tilbake. OL-gullet på sprinten i Sotsji, i en alder av 40 år, er en av karrierens sterkeste prestasjoner. Kanskje inne på topp tre lista sammen med sprintgullet fra Nagano i 1998 og VM-fellesstarten fra 2003, den gang i den sterke vinden. I tillegg til verdenscupseieren i langrenn, den var viktig for Bjørndalen selv. Han måtte bare bevise at han kunne, og at de i skiforbundet som ikke tok med Ole Einar Bjørndalen på juniorlag tidlig på -90 tallet tok feil.
Sommeren 2015 ble bobil til en lastebil med spesialinnredet rulleskimølle, treningsstudio og soverom. Veien til trening ble optimal kort. I VM i Holmenkollen i 2016 var han knallsterk. Der tok han imot to sølv og en bronse individuelt med glede. Skiskytterkongen presterte bra og var dermed en sjelden gang fornøyd selv om han ikke vant. Evnen til å tenke prestasjon og ikke resultat har også vært en nøkkelfaktor gjennom karrieren. Nullstilling. Både av suksess og fiasko.
Det er vanskelig å trekke frem en ting som har imponert mest. Karrieren gjør Ole Einar Bjørndalen til en unik utøver, en av de største gjennom alle tider uansett idrett. Kanskje er Bjørndalen verdenshistoriens råeste idrettsutøver når det gjelder det å prestere over tid. Ole Einar Bjørndalen har vært på pallen i 24 kalenderår på rad, fra 1994 til og med 2017. Med bronsen fra jaktstarten i 2017 har skiskytterkongen også tatt medalje i 21 mesterskap på rad. En ting er å hente frem årets beste form når det gjelder som mest. Noe annet er å holde seg frisk og sulten. Ole Einar Bjørndalen har aldri gått glipp av et OL- eller VM-løp grunnet sykdom siden mesterskapsdebuten på Lillehammer i 1994.
Kjære Ole Einar Bjørndalen, la oss glemme 990 strafferunder og drøye fem timer i tilleggstid. La oss glemme da du datt bak Raphael Poiree under VM i 2001 og endte med et bittert sølv. La oss glemme ryggtrøbbel som tok knekken på en sesong, fall fra seier i Østersund eller da du glemte det fjerde magasinet på jaktstart i februar 2000 og ble disket.
I et kvart århundre og seks dager har du konkurrert på skiskytingens høyeste nivå. 478 individuelle renn med fasit 179 pallplasser og til sammen 305 ganger blant de ti beste. Du har vært med fra Gro Harlem Brundtland til Erna Solberg, via både Jagland, Bondevik og Stoltenberg.
Ole Einar Bjørndalen, du har definert hva en evighet er innen skiskyting. Mellom din første og siste pallplass er det nøyaktig 8100 dager. Eller 22 år, to måneder og to dager. Du har konkurrert mot og slått løpere født både tidlig på 1950 tallet og rundt millenniumsskiftet. Din karriere har vært fantastisk, rett og slett et eventyr. Du har trollbundet en hel skiskytterverden med store bragder i en idrett med små marginer. Skiskyting uten Ole Einar Bjørndalen blir som en månelanding uten flagg. Fortsatt store prestasjoner, men noe vil definitivt mangle. Ringen er sluttet, siste blink har falt. Prestasjonene står evig.
Tusen takk skal du jammen meg ha!
