I lettere kaos etter landing på Sola flyplass, og med uforglemmelige dager bak seg, er det allerede tid for å rette blikket fremover.
– Det er NM til helgen, så det skal bli greit med noen dager hjemme og se fremover mot neste løp, sier Jakob Ingebrigtsen,
Alt som planlagt
– Jeg har vært borte siden mars, det er deilig å komme hjem igjen. Det har vært hektiske dager nå.
Den doble europamesteren er over natten blitt blant stjernene som lyser klarest på friidrettshimmelen, men han står fast på livet vil forbli som normalt og planlagt. Selv om han tydelig blir litt overrasket når journalister forteller han at Vebjørn Rodal sluttet på skolen som 17-åring.
– Planene fremover er de samme som før EM, de ble bestemt i oktober i fjor. Jeg har fremdeles tenkt til å gå på skolen, sier Jakob Ingebrigtsen.
Hele tiden et jag om å bli bedre
Henrik Ingebrigtsen er enda tydeligere på at det ikke kommer til å ta mange timene før gutta er i treningstøy igjen.
– Trening? Ja! Vi får ikke pakket ut før det er trening igjen. Det er en jobb som skal gjøres, vi kan ikke ligge på latsiden.
Heller ikke han tror hverdagen blir så annerledes.
– Det blir ganske likt. Vi er alle tre opptatt av å prøve å bli bedre hele veien, på hver eneste økt. Det er hele tiden et jag om å bli bedre, og det vil ikke endre seg. Derfor må vi tilbake på jobb for å bli bedre.
Tilbake i hverdagen
Midt i all jubelrusen, og gleden på sine sønners vegne, har trenerpappa Gjert Ingebrigtsen har for lengst begynt å fokusere på det som skal skje fremover.
–Det har vært en stor påkjenning, med mye å glede seg over, men også litt trist at Filip ikke var i stand til å få det til så bra som han kunne. Nå handler det om å komme seg tilbake i hverdagen, det er masse som skjer. Det er NM til helgen, vi skal til elitestevne, kontinentalcup og avslutning i Diamond League. Vi må fortsatt gjøre en jobb for å holde det gående.
Mamma Tone er først og fremst glad for at gutta er tilbake i Sandnes igjen.
– Det er alltid kjekt når de kommer hjem, det er enestående Å sitte på tribunen og se bli nummer en og to var helt fantastisk, nesten uvirkelig. Jeg klarer ikke helt å sette ord på det.
SE BRØDRENE TA GULL- OG SØLVMEDALJE: