Hopp til innhold

Bjørnen tilpasser seg jaktreglene

BØ (NRK): Bjørnebinner beholder nå ofte ungene ett ekstra år, og det er ikke tilfeldig.

Bjørnebinne og bjørnunge

BJØRNEBINNER BEHOLDER BARNA: Binnene har skjønt at det er større sjanse for å overleve ved å øke omsorgstida for ungene.

Foto: Ilpo Kojola

– Mammapermisjonen har blitt utvida. Minst en tredel av binnene passer nå på ungene i 2,5 år.

Andreas Zedrosser, forsker HSN

Forsker Andreas Zedrosser sier binnene som beholder ungene ett ekstra år, har en lavere sannsynlighet for å bli skutt.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Det sier Andreas Zedrosser, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge i Bø.

Tidligere beholdt bjørnebinna ungene sine i halvannet år.

Men nå – etter at de har født i hiet og levd med ungene i ett år før de overvintrer – overvintrer de ett år til med ungene før de må klare seg sjøl. Det gir bjørnene fire ganger så store muligheter for å overleve.

Tilpasser seg jaktregler

Zedrosser er en av to som leder et stort skandinavisk bjørneprosjekt i Norge, Sverige og Finland. Det begynte i 1984, og er nå ett av verdens største og lengstgående store pattedyrprosjekter.

Forskerne mener bjørnebinnene har endra atferd på grunn av jaktreglene, for praksisen med å forlenge omsorgsperioden for ungene starta da jaktkvotene blei økt.

Jegerne har nemlig ikke lov til å skyte binner med barn, men bare enslige bjørner.

– Vi har sett at strategien for reproduksjonen for bjørnebinnene forandrer seg. De har en lavere sannsynlighet for å bli skutt enn de som sender ungene ut i verden.

Traff på bjørnebinne med tre unger

– Menneskene påvirker evolusjonen hos bjørn

I alt fins det rundt 3000 bjørn i Skandinavia, og hovedstudieområdene for bjørnestudien er i Sør-Sverige og Nord-Sverige. De har fulgt 800 bjørner, og funnene i studien er basert på dataene fra rundt 300 bjørnebinner.

– Det som er spennende er å vise hvordan mennesker påvirker evolusjonen og reproduksjonsstrategien hos store pattedyr. Menneskene er verdens største evolusjonskraft i dagens verden.

Asbjørn brølte da bjørnen kom springende

Bjørnebinne og bjørnunge nært

Å beholde ungene er en fordel for å overleve, men det skjedde nesten aldri på 80- og 90-tallet.

Foto: Ilpo Kojola

Bjørnen sender SMS

Neste uke skal forskerne igjen ut og merke bjørn med GPS-halsbånd. Det er slik dataene om bjørn har blitt samla inn.

– Den sender rett og slett tekstmeldinger om hvor den er. Når vi fanger bjørnen får vi også vite hvor gammel den er, hvor mange unger den har og hvor mye de veier.

– Hva gjør dette med bjørnebestanden?

Akkurat nå holder den seg i balanse, men fortsetter denne seleksjonen med langsomme binner, kan det etter hvert påvirke veksten i bjørnebestanden slik at den blir litt treigere.

Zoolog Petter Bøckmann sier at det ikke er et ukjent fenomen at dyr kan endre adferd på kort tid.

– Evolusjon kan ta lang tid, men det kan også skje raskt dersom seleksjonstrykket er sterkt. Endringene skjer raskt dersom veldig mange dyr dør på kort tid på grunn av en årsak.

Bøckmann mener også at jakten er årsaken til at bjørnen er mer sky i Norge enn i andre land.

– Det skyldes at de som er nysgjerrige har endt opp som skinnfeller, mens de som holder seg unna mennesker har overlevd og ført genene videre.

Bjørnebinne med unger

Stadig flere bjørnungen følger mor gjennom vinter og vår to ganger.

Foto: Ilpo Kojola

Les også:

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark