Her får «Noahs ark» på Svalbard tusenvis av nye frø – fornyer landbruket verden over

Hele 22 000 nye frøprøver fra 10 genbanker over hele verden ble mandag fraktet inn i det globale frøhvelvet på Svalbard.

Men det er noe mange kanskje ikke vet om det unike hvelvet på toppen av verden. Frø fra såkalte genbanker brukes nemlig til å endre jordbruket over hele verden, hele tiden. Det gjøres i takt med de stadig nye utfordringene verdens plantearter står overfor.

Disse genbankene bruker det globale frøhvelvet som en form for forsikring eller «backup»-løsning.

– Formålet er å utvikle nye sorter som er tilpasset et klima i stadig endring. Man utvikler nye plantesorter som nå er i bruk av bønder over hele verden, sier førsteamanuensis ved NMBU Ola Westengen.

Og «forsikringen» som ligger begravd i nord har allerede spilt en viktig rolle.

– Det beste eksempelet på dette er nok da genbanken i Syrias hovedstad Aleppo ble rammet av borgerkrigen, forklarer han.

Da ble unike frø reddet takket være hvelvet.

Må tilpasses klimaet

– Det eneste vi vet er at vekstforholdene på jorda kommer til å endre seg framover. Det handler ikke bare om temperatur og nedbør, men også om hvilke sykdommer plantene kan bli angrepet av, sier Westengen.

Hvis eksisterende sorter blir slått ut, må man inn med nye sorter for å oppholde produksjonen, forklarer han. Disse kan utvikles ved å kombinere ulike arter.

– Dette handler om å bruke biologiske ressurser til å utvikle ting vi alle er avhengige av, hver eneste dag, sier Westengen.

Kan ikke undervurderes

Til stede på Svalbard mandag var landbruksminister Sandra Borch (Sp) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

– I en tid der minst 811 millioner mennesker ikke vet om de vil få den maten de trenger hver dag, kan ikke frøbankenes betydning undervurderes, sier Tvinnereim.

Å sikre at lokale såfrø blir bevart, men også brukt, er avgjørende for lokal matproduksjon, mener hun.

– For hver gang vi sender nye frø til frøhvelvet på Svalbard, øker global matsikkerhet i fremtiden.

Sudan er et av landene i verden som er mest utsatt for økt tørke og mindre forutsigbart regn. Samtidig er det en ekstremt vanskelig politisk og humanitær situasjon.

Derfor er det ekstra viktig at en kasse med blant annet hirse- og sorghumfr fra Sudan blir deponert i denne runden, heter det i en pressemelding.

– Dette viser at hvelvet fungerer som en forsikring for nåværende og fremtidig matforsyning og lokal matsikkerhet, understreker Tvinnereim.

Trenger klimatilpassede planter

I frøbanken er det mer enn 1,1 millioner prøver av nær 6000 plantearter som er viktig for mat og landbruk over hele verden.

– De mange ulike plantene i frøhvelvet er også viktig for norsk jordbruk, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

– For å sikre økt matproduksjon i Norge trenger vi nye klimatilpassede plantesorter og planter som kan bidra til en mer klimavennlig produksjon.

– Småskala landbruk utgjør 75 prosent av all dyrket mark globalt. I utviklingsland produserer småbønder 80 prosent av all mat. Samtidig er fattige småbønder paradoksalt nok også mest utsatt for sult i mange land, sier Borch.

Frøene fra hvelvet kan brukes til å bistå utviklingsland i årene framover for at de skal kunne produsere sin egen mat, sier hun.

Vil redde nordiske arter

Også en rekke frø fra nordiske land skal inn i samlingen. Blant disse er svedjerug, som nå er sikret fra å gå tapt.

Også frø av en fjelltimotei (Phleum alpinum), en sjelden art fra Hardangervidda, inngår. Fjelltimotei er en viktig slektning til Timotei, som er vårt viktigste fôrgress. I dag brukes den til revegetering av arealer etter anleggsarbeid i fjellet.

Nå ønsker man også å sikre frø av pipeløk (Allium fistulosum). Den finnes naturlig på gresstak på noen få lokaliteter i og omkring Gudbrandsdalen, en matplante som har fått økt interesse de seneste årene.

– Vi har jo et samarbeid i norden, nordisk genbank. Den gjør frø tilgjengelig til forskere. Det er stadig nye sorter som utvikles. Ikke bare klima, vil også øke avlingene.