Nordkapp i oktober

Denne turistattraksjonen splitter folket i Nordkapp.

Lena Ingebrigtsen

Nå har Lena (30) fått nok.

Fakkeltog i Honningsvåg

I et forsøk på å redde kommunen gikk hun og flere hundre innbyggere i fakkeltog.

Honningsvåg

Har de klart å skape et varmere samfunn?

Honningsvåg
Mariam Eltervåg Cissé

71 kjølige grader nord

71 kjølige grader nord

Lena Ingebrigtsen (30) er på vei til barnehagen med sin yngste datter på tre år. En operasjon som krever tålmodighet og god tid.

Honningsvåg er fortsatt idyllisk og fin, slik bygda var da Lena var ung. Men mye har forandret seg siden den gang.

Striden om Norges mest kjente naturattraksjon har splittet kommunen.

Venner klarer ikke å være venner lenger. Familiemiddager blir kleine.

Hvordan kan én sak få så stor plass i et så lite samfunn? Hvorfor ble det så kjølig i Nordkapp?

Lena og datter på vei til barnehage

Både paraply og parkdress må være med i barnehagen.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

– Det var fint for meg å vokse opp her, sier Lena.

Det har gått et år siden hun flyttet tilbake til hjemkommunen sin.

Hun måtte tenke seg godt om før hun tok med seg døtrene og samboeren over fjellet fra Alta til Nordkapp.

Bygda hadde fått et dårlig rykte.

Konflikten om Nordkapp-platået hadde beveget seg ut fra kommunestyresalen og inn i samfunnet.

Uenighetene bunner i hvem som skal drifte og tjene penger på Nordkapp-platået. En sak som har preget det politiske miljøet i kommunen i en årrekke.

Mange mener det er urettferdig at ikke en større andel av turistmillionene går til kommunen og innbyggerne. Ved forrige kommunevalg viste de tydelig sin misnøye med politikerne som styrte.

For første gang siden andre verdenskrig ble Arbeiderpartiet vraket, til fordel for SV og Sp.

Nordkapp i oktober

Hvem som skal tjene penger på at folk tar bilder av denne kuppelen er det som splitter Nordkapp kommune.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Når politikerne møtes nå, er de uhøflige og usaklige.

Kommunestyremøtene avsluttes i splid. Alle går hver til sitt, frem til neste møte.

Men diskusjonen fortsetter ute i samfunnet. Over middagsbordet, på sosiale medier, i mediene.

Stygge kommentarer, ufine statuser og nyhetsartikler bidrar til å skru opp temperaturen.

Lena ønsker seg et samfunn hvor man er hyggelige med hverandre og snakker skikkelig til hverandre. Et samfunn hvor oppførselen til politikerne ikke påvirker hverdagen til innbyggerne på en negativ måte.

Til slutt fikk hun nok. Begeret hadde rent over.

Lenas datter setter fart ned veien, i retning barnehagen. Lena haster etter henne.

På vei til barnehagen

Mye har endret seg siden Lena ble fulgt til barnehagen.

På vei til barnehagen

Det har blitt like kaldt i samfunnet som frosten som har lagt seg på bakken.

På vei til barnehagen

Fakkelbæreren

Dagen det bikket over for Lena, var hun på besøk hos moren.

De hadde akkurat spist middag, og Lena satt i sofaen og scrollet på mobilen.

Plutselig fanget et avisoppslag fra et kommunestyremøte oppmerksomheten hennes.

Politikerne hadde vært ufine med hverandre igjen. Og artikkelen opplever Lena, at var ment til å hausse opp den dårlige stemningen, i stedet for å rapportere om hva som skjedde på møtet.

Nå var det nok.

Den første tanken som slo henne, var at noen burde arrangere et fakkeltog. Et fakkeltog for et varmere samfunn.

Lena kaller det som skjedde videre for en lite gjennomtenkt handling.

Oppfordringen fra moren var enkel: «Det er jo bare å gjøre det, Lena.»

– Så gjorde jeg det.

Hun inviterte kommunenes innbyggere til fakkeltog. Til å gå sammen med henne for å få slutt på drittslengingen, på den dårlige stemningen, på den ufine kulturen.

Hun tok steget fra innbygger til fakkelbærer. En bærer med et håp om et varmere samfunn.

Lena Ingebrigtsen

Lene håper bygda kan bli like fin som den var da hun vokste opp.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Faklene tennes

29. september 2020. I dag skulle faklene tennes.

Sola var på vei ned der Lena stod og ventet utenfor rådhuset.

Hvor mange ville egentlig møte opp? Hvor mange følte egentlig på det samme som henne? Var det bare hun som var lei?

Hun hadde ikke så mange forventninger til fakkeltoget. Lite visste hun at de 200 faklene hun hadde tatt med seg skulle bli for få.

Lite visste hun at hennes spontane og lite gjennomtenkte handling skulle få en slik påvirkning.

– Det traff nok en nerve hos mange.

Det var flere hundre som kom og møtte henne utenfor rådhuset den kvelden. Lighteren gikk på rundgang for å få tent alle faklene. Det var god stemning og latter mens de siste faklene ble tent.

Det var en mektig følelse å gå i toget for Lena.

Hun gikk først sammen med familien og husker at hun var usikker på om hun skulle snu seg for å se bak på toget av fakler.

Det som var bak henne, var fakkelbærere i alle aldre. Gammel som ung, fra barnevogn til rullestol. Innbygger og politiker. Det var tydelig at budskapet hadde truffet bredt.

Fra rådhuset til torget gikk innbyggerne sammen, med faklene høyt hevet. De ønsket seg et varmere samfunn.

Fakkeltog Honningsvåg

Mellom 200 og 300 personer møtte opp.

Fakkeltog i Honningsvåg for et varmere samfunn.

Men ville varmen fra faklene vær nok til å tine den kjølige tonen i kommunen?

Fakkeltog Honningsvåg

Det var ikke så mye som ble sagt mens de gikk, men kanskje var stillheten, frostrøyken og knitringen fra faklene nok? Nok til å få det varmere.

Ryktet går

Fakkeltoget skulle være et signal. Til både innbyggerne og politikerne. Et stoppsignal for den negative spiralen som Lena syns kommunen var i.

– Alle mener noe i denne saken, alle blander seg inn og sier sitt.

Uenigheter er sunt. Bærekraftige diskusjoner er bra. Men hvor konstruktivt blir det når man er uenig av prinsipp eller krangler bare for å krangle?

– Diskusjonen står stille. Man er ikke interessert i å se den andre siden, for man mener selv at man har rett, sier Lena.

Mange av de betente diskusjonene har startet i kommunestyresalen.

Møter som, i dagens digitale verden, blir direktesendt på nett.

– Det brukes mye hersketeknikker, og alle får se det.

Også det man ikke ser på møtene, kommer ut. Via jungeltelegrafen. Og i kjent stil; det blir ofte smurt litt tykt på.

Historiene fra disse møtene bærer preg av at en fjær har blitt til ti høns.

– Det blir ti elefanter av en fjær her, sier Lena.

Folk forteller om at noen kastet iPader da saker ble vedtatt på et møte i juni. Det skal også en kniv ha blitt på en næringsmiddag i september.

Det siste ryktet i bygda var at en høyttaler ble kastet på det siste kommunestyremøtet.

Første møte

Vi spoler frem til dette kommunestyremøtet, den 26. oktober 2020. Det første møtet etter fakkeltoget. En sak om Nordkapp-platået står på sakslisten.

Kommunestyremøte i Nordkapp

Det var lite som minnet om en hyggelig diskusjon da Nordkapp-saken ble tatt opp på kommunestyremøtet i oktober i år.

Foto: Henriette Berg / NRK

Når saken tas opp, preges møtet av avbrytelser, sutring, uhøfligheter og en debatt helt ute av fokus.

Den ene politikeren etter den andre løper opp til talerstolen. Det går i surr på om det er replikk eller innlegg.

Folk er sure og irriterte på hverandre. Noen er oppgitt over at debatten har sklidd ut og ber om mer saklighet.

Det hviskes i salen, mens det spørres fra talerstolen og stikkende kommentarer utleveres bak hånlige smil.

Lena har fått høre at folk syns oppførselen til politikerne er barnslig, og møtene deres som å være i et klasserom. En sammenligning hun, som lærer, syns er skikkelig teit. For barn gjør ikke slikt.

– Det de holder på med på kommunestyremøtene, er slik som bare voksne kan holde på.

Hun legger til at barn speiler oppførselen til de voksne. De får med seg hvordan de snakker til hverandre, både på nett og bak ryggen til hverandre.

– Hvis man tror barn ikke får dette med seg, er man dum.

Slik de holder på, påvirker ikke bare hvordan man er med hverandre, men også kommunens utvikling, mener Lena. Alt annet stopper opp på grunn av uenighetene rundt Nordkapp-saken.

– Man står på bar bakke og får ingen fremdrift.

Kranglingen og den dårlige stemmingen er også med på å gi Nordkapp kommune et dårlig rykte. Og Lena mener bestemt at flere har valgt å flytte fra kommunen på grunn av det.

– Vi kan ikke si at vi er åpne, eller at vi tåler mye, for vi tåler ikke å være uenige. Om man bor på en liten plass, skal det være plass til alle. Også forskjellige meninger.

De folkevalgte er enige i at miljøet har blitt utfordrende i Nordkapp.

Hugo Salamonsen

– Politikerne gikk også i tog. De er også lei og sliten av hvordan det er her. Men man må begynne med å gå i seg selv, sier leder i Nordkapp Sp, Hugo Salamonsen.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Leder i Nordkapp Senterparti, Hugo Salamonsen, sier at han som enkeltpolitiker oppfordrer hvert enkelt parti i kommunen til å ta et oppgjør med hvordan de selv ønsker å fremstå utad.

– Man kan ikke tvinge folk til å endre seg. Hver enkelt må gå i seg selv og egen organisasjon, og starte endringen innad.

– Alle politikere har et selvstendig ansvar for at kommunestyret som kollegium opptrer med respekt for hverandre. Politikk handler tross alt om å finne de beste løsningene sammen.

Kari Lene Olsen i Nordkapp Arbeiderparti mener det er mye følelser knyttet til Nordkapp-saken, og at de som politikere må finne ut hvordan de skal løse situasjonen.

Kari Lene Olsen

– Det er ingen tvil om at vi har et kjølig miljø her. Jeg merker at det har blitt litt bedre, men jeg tror ikke et fakkeltog løser denne saken, sier Kari Lene Olsen fra Nordkapp Ap.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

– Vi som politikere må ta ansvar for å både opptre og snakke til hverandre på en bedre måte. Det skal vi være bevisste på i debatt, og også etter at den er avsluttet, sier hun.

Lenas håp

Det kjølige miljøet var grunnen til at innbyggerne i Nordkapp samlet seg i hovedgata i Honningsvåg i september. Grunnen til at de gikk sammen med fakler og ba de folkevalgte om å bli bedre.

Det var en rørt Lena som sto på scenen og holdt sin appell på torget etter fakkeltoget.

Hun var rørt over at så mange hadde møtt opp, at så mange brydde seg.

Lena Ingebrigtsen holder tale under fakkeltog for et varmere samfunn i Honningsvåg.

Lena holdt appell under fakkeltoget i Honningsvåg, kommunesenteret i Nordkapp, i september.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

Lena tror på det å gjøre fine ting sammen, det å skape samhold rundt en felles ting eller et felles mål. At man kan få til en løsning, om man gjør det sammen.

– Noen sier jeg burde arrangere fakkeltog etter hvert kommunestyremøte. Det hadde i hvert fall blitt bra butikk for fakkelsalget i bygda, ler Lena.

Hun håper politikerne kan bli mer lydhøre for hverandre og mer tolerante.

Og at fakkeltoget kan være noe de kan tenke på når ting sklir ut. At de husker på hva de som stemte dem inn til å styre i kommunen forventer.

– At de tenker mer på hva som gagner folkene i samfunnet, ikke bare hva de mener er rett og galt.

Lena mener det er håp for kommunen, håp for at det skal bli bedre.

– Jeg hørte noen sa at det var så steile fronter her at det ikke var noe håp. Da tenkte jeg: Nei, det tror jeg ikke på.

Hun ønsker at kommunen skal komme seg videre, selv om hun ikke helt har svaret på hvordan.

– Men heller videre enn på stedet hvil.

Folkene i samfunnet tok til seg budskapet fra fakkeltoget. Og det har allerede blitt bedre på sosiale medier.

Målet med fakkeltoget var å så et frø. En tanke. Om hvordan de ville ha det.

– Man må ta vare på flokken sin, sier Lena.

Fakkeltog Honningsvåg

Et nytt håp blir tent i den lille kommunen på tuppen av Europa.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK