– Jeg ble møtt av fagfolk som ba meg spise mindre og trene mer, og som snakket om at «sånne som meg» ikke kunne styre seg fra å spise en hel potetgullpose hver kveld. Det er kanskje ikke rart jeg trodde «tjukk» var min diagnose.
Åshild Halvorsen har vært stor hele livet. På ungdomsskolen var hun overvektig, senere fikk hun fedme. Hun forteller at hun siden barndommen «spiste følelsene sine». Nå, som 44-åring, vet hun at overspisingen kom av at hun ikke hadde det bra på innsiden. Hun har på eget initiativ tatt tak i psyken sin.
I januar ble Halvorsen fedmeoperert ved St. Olav. Om hun ville unngått operasjon dersom hun hadde fått hjelp i psykiatrien, vil hun ikke spekulere i.
– Men jeg garanterer at jeg ville blitt friskere tidligere dersom psykologer møtte meg – ikke bare leger med ekspertise på kosthold og trening.
3 av 10 har spiseforstyrrelse
Mellom 30 og 40 prosent av dem som kommer til fedmeklinikken ved St. Olavs hospital har, som Åshild Halvorsen, en alvorlig overspisingslidelse. Førsteamanuensis ved NTNU, Trine Tetlie Eik-Nes, sier at pasientgruppen i for stor grad er blitt neglisjert.
– Mange fedmepasienter blir ikke friske med trening, kostholdsveiledning og fedmeoperasjon. Selv om fagfolk vet at fedmen ofte skyldes psykologiske forhold, møtes ikke pasientene med en psykologisk tilnærming, sier Eik-Nes.
I tre år har hun og kolleger ved St. Olav, Helse Nord-Trøndelag og NTNU jobbet med å utvikle et psykiatritilbud for fedmepasienter. De er snart i mål.
Åpner nytt fedmetilbud
I løpet av 2018 vil personer med alvorlig overspisingslidelse fra fedmepoliklinikken kunne henvises til en psykiatrisk behandling i Stjørdal. På tide, mener Bård Kulseng, professor og leder for fedmepoliklinikken.
– Det er en kjent sak at anoreksi er en psykisk sykdom. Derfor er det merkelig at personer med overspisingslidelse havner i somatikken, sier Kulseng.
– Årsaken er nok at fedme i ekspressfart er blitt et samfunnsproblem, og at helsevesenet ikke klarer å rigge seg i samme hastighet.
Færre fedmeoperasjoner med psykologhjelp
Førsteamanuensis Eik-Nes mener mange har fått, og fortsatt får, mangelfull behandling for fedmen sin.
– Et fedmetilbud i psykiatrien vil forbedre effekten av tradisjonell fedmebehandling, redusere antall fedmeoperasjoner og føre til at flere holder vekten etterpå.
I fjor ble cirka 250 personer fedmeoperert offentlig og privat i Midt-Norge. På landsbasis opereres om lag 3.000 årlig. Tallene for private er noe uklare.
Overlege og spesialist i allmennmedisin ved fedmeklinikken ved St. Olav, Åsne Ask Hyldmo, er ofte frustrert fordi hun ikke vet hvordan de skal hjelpe en vesentlig andel av pasientene.
– Hos mange er fedme et psykologisk problem, og da må dette behandles først. Denne pasientgruppen blir feilbehandlet fordi vi ikke har kompetanse til å behandle dem – eller et sted å sende dem. Et nytt psykiatritilbud er etterlengtet, fastslår overlegen.