15 prosent av all rundballplast blir ikke resirkulert, ifølge beregninger fra Grønt Punkt Norge. Det tilsvarer cirka 2000 tonn årlig.
– Selv om du har et regime for å plukke opp og rydde etter deg, forsvinner mye plast i naturen, sier melkebonden fra Storås i Trøndelag.
Rundballplasten slites over tid, og ender som hvite plastflagg i trær, langs jorder og i elver.
Dette natursvineriet er hovedgrunnen til at Rye nå har skaffet seg en plansilo på 36 meter. I denne skal han lagre det aller meste av fôret, slik at han slipper å kle det i plast. Metoden vil også spare ham for penger, tror Rye:
– Plasten er kostbar, og blir nok enda dyrere på sikt med tanke på hvor mye som forsvinner ut i kretsløpet. Jeg tror det kommer flere slike siloer etter hvert.
Sparer penger med plansilo
Og få kilometer unna er det kommet opp en silo av samme type. Olav Ree bygde den i fjor, og vet at han allerede har spart naturen for store mengder plastsøppel. Han får fôr tilsvarende 800 rundballer i siloen.
– Hovedargumentet var kostnaden på plasten – vi brukte cirka 70 000 kroner i året på rundballplast. Med siloen reduserer vi pengebruken med 70 prosent, sier Ree.
Foreløpig er overgangen fra rundballer til plansilo blant norske bønder av ukjent omfang, men i likhet med Rye, tror Ree at det kan bli en økning fremover.
Problem med rundballplast på avveie
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble levert inn rundt 16 000 tonn med plast fra landbruket i 2016, og en stor andel av dette er rundballplast. Dette er mer enn tidligere år, noe som skyldes økt oppmerksomhet rundt innsamling og gjenvinning de siste årene, skriver SSB i en rapport.
Norges Bondelag erkjenner problemet med rundballplast på avveie, og har forsøkt å finne ut hvor stor andel som ender i naturen.
– Dessverre blir en høy andel brent, mens noe blir lagret på egen gård eller brukt til andre ting. En del går inn i det normale avfallssystemet. Dermed blir ikke alt fanget opp, sier Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag.