Mannen fra dypet

Den mørke innsjøen har holdt på hemmeligheter i flere tiår. På den grumsete bunnen kan svarene til to forsvinningssaker ligge.

Det er en tur han har kjørt så mange ganger før. Fjellvannet Holden er fint og stille denne augustdagen. Båtturen fram til familiehytta tar omtrent 20 minutter.

Holden er et populært område med mange hytter, men innsjøen kan være uforutsigbar. Sindre Feragen vet at både vind, vær og undervannsskjær kan skape trøbbel.

Derfor kjører 24-åringen i et rolig tempo idet han nærmer seg land. Det er omtrent 30 meter igjen da han ser noe som flyter i vannet.

På grunn av den lave vannstanden, har en del røtter og steiner kommet til overflata den siste tiden.

Men magefølelsen sier at dette definitivt ikke er ei rot.

Forsiktig kjører han litt nærmere, og det går opp for 24-åringen hva som ligger under ham i det blanke og stille vannet.

Pulsen stiger.

1. august i år blir ikke den avslappende sommerdagen Sindre Feragen hadde sett for seg.

Sindre Aunan Feragen kjører båt. I bakgrunnen ser vi innsjøen og skogen.

For like under vannskorpa treffer blikket noe han sent vil glemme. Ved første øyekast ser det ut som en redningsvest.

Men det er noe helt annet. En støvel og ei bukse kommer til syne. Det er utvilsomt en menneskekropp.

Likfunn i Holden.

Tankene går raskt tilbake til dagen før, da han tok seg et deilig sommerbad – kun ti meter unna der liket nå ligger. Han rister av seg den vemmelige følelsen.

Det Sindre nå opplever er en slags frykt som sitter naturlig i mange av oss. Hva er det egentlig som skjuler seg under overflata i mørke fjellvann og tjern?

24-åringen vet en ting sikkert – han trenger hjelp. Dette vil han ikke håndtere alene. Men det handler om å være rask. Dersom menneskekroppen forsvinner, er det neppe noen som vil tro det han har sett.

En hyttenabo hjelper til. Sammen får de fraktet den døde kroppen i land.

Det Sindre finner i fjellvannet Holden denne augustdagen i 2020 fører til at to gamle forsvinningssaker tas fram i lyset igjen.

Likfunn i Holden.

Levningene blir dratt med båt til land, før Sindre Feragen kontakter politiet. Han forteller at både støvler og klær var intakte.

Foto: Sindre Feragen / privat

To savnede menn

Det tar ikke lang tid før politiet kan bekrefte at levningene mest sannsynlig hører til en av to savnede menn.

Den ene forsvant i 1981, mens den andre ble borte etter en båttur over fjellvannet i Trøndelag i 1998.

Samme kveld ringer telefonen hos Frank Lindstrøm. Han bor like ved Holden. Noen har hørt rykter om funnet.

I 22 år har 68-åringen ventet og håpet på en slik nyhet.

Snart passerer flere politibiler forbi huset, på tur mot funnstedet. Han stopper dem for å fortelle hvem han er. De lover å ta kontakt så fort de kan.

Frank kjenner det i magen. Men etter så mange år – kan det i det hele tatt være mulig?

Båtulykken

Sikten er i grunnen overraskende god langs den mudrete bunnen.

Det er en sensommerdag i 1998 og et undervannskamera glir langs bunnen av Holden. I båten sitter Frank Lindstrøm og følger med på det som foregår under vann.

Sammen med frivillige saumfarer han fjellvannet på leting etter lillebroren sin. Det er 22 år siden Viggo forsvant under en båttur på Holden.

Under leteaksjonen dukker stadig vekk ulike gjenstander opp langs bunnen. Fiskestenger, gamle ovner, en hvelvet båt og noe annet hvitt – en hodeskalle og ei ryggrad.

Skjelettene har ligget under vann i lang tid.

Ryktene sier det kan være to serbiske fanger som prøvde å krysse vannet under andre verdenskrig. De ble ufrivillig fraktet til Norge for å hjelpe tyskerne å bygge veger.

Dessverre kan det virke som flukten endte i det trønderske fjellvannet.

Frank Lindstrøm

Frank Lindstrøm mistet lillebroren Viggo for 22 år siden. Siden den gang har han brukt utallige timer på å lete.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Holden har uten tvil krevd sine ofre gjennom tidene. Ikke alle blir funnet. Bare siden krigen har fem personer omkommet her oppe.

I 1998 ble Franks syv år yngre bror, Viggo, en del av denne statistikken.

Franks lillebror elsket fjellivet, og spesielt turene til hytta ved Holden. Den kvelden broren forsvant, var han på hyttetur med sin kone og deres tre barn.

Det var på veien hjem fra et besøk i ei nabohytte at alt gikk galt. Viggo var alene i båten, og ingen vet akkurat hva som skjedde, men på en eller annen måte havnet den fjellvante mannen i vannet.

Frank Lindstrøm tilbringer høsten i 1998 i og ved Holden.

De bruker alle slags hjelpemidler for å finne broren. Ubåt, mikrofly, hane og hund. Fra gammelt av er det sagt at hanen galer når den går over lik. Før i tiden brukte fiskere ofte fjærkreet i leting etter savnede på sjøen.

Men verken hane eller synske personer klarer å lokalisere Viggo.

Til slutt legger vinterisen seg som et lokk over innsjøen. Nok et menneske må overvintre der nede i mørket.

Men Frank Lindstrøm er ikke den eneste som savner en av sine kjære på bunnen av Holden.

Røde Kors-hytta ved Holden ble brukt mye under leteaksjonen i 1998.

Denne Røde Kors-hytta ligger like ved Holden, og ble mye brukt høsten Lindstrøm forsvant.

Utsikt over Holden høsten 1998.

Slik så Holden ut en høstdag i 1998.

Bestefaren som ble borte

Den første august i år sitter ektemannen til Gunn Pedersen hjemme i stua på Ranheim og ser på TV. Noe har fanget oppmerksomheten hans. Hun hører at han roper.

På TV-en ser de bilder fra Holden i Malm. Stedet gir Gunn Pedersen frysninger. Tankene går umiddelbart til bestefaren, som aldri kom tilbake.

Det var i 1981 at bestefaren hennes, Asbjørn Foldahl, og en kompis dro til området rundt fjellvannet for å jakte småvilt.

Kompisen ble funnet etter kort tid. Han hadde druknet, og båten de to brukte lå hvelvet i vannet. Men Gunn og familien hjemme på Ranheim fikk aldri svar på hva som skjedde med bestefaren.

Men nå, etter 39 lange år med venting, gir nyheten familien etterlengtet håp.

Søk etter Viggo Lindstrøm, faksimile Trønder-Avisa 3. september 1998.

Begge de to leteaksjonene, både i 1998 og i 1981, nådde lokalavisens forsider.

Foto: Faksimile fra Trønder-Avisa, 3. september 1998.
Faksimile, Trønder-Avisa. Søk etter Viggo Lindstrøm.

Her har tidligere kolleger av den savnede Viggo Lindstrøm bidratt med penger til leteaksjonen. Profesjonelle dykkere og avansert utstyr førte til store kostnader.

Foto: Faksimile fra Trønder-Avisa, 13. august 1998.
Søk etter Asbjørn Foldahl, faksimile Trønder-Avisa.

Snorklere leter etter Asbjørn Foldahl i 1981. Her omtales saken i Trønder-Avisa.

Foto: Faksimile fra Trønder-Avisa, 25. september 1981

I dag bor Gunn Pedersen i det huset bestefaren bygde til familien. Hun husker godt de fine stundene sammen. Det var kjøkkenet som var samlingsstedet. Her brukte vi å sitte, forteller Gunn og peker.

En liten tåre kommer når barnebarnet forteller om bestefarens rause og varme vesen.

Tanken på at de nå, etter nesten 40 år, kan få ham tilbake, er nesten for god til å være sann.

For å få svarene de lengter etter, må familiene til de savnede gi DNA-prøver til politiet.

Ventetiden er vanskelig, men de etterlatte blir stadig mer sikker på hvem mannen i vannet er. Både funnsted, klær og ei lommebok med et intakt bankkort sier sitt.

For en familie er dette store skritt i riktig retning, for andre forsvinner håpet nok en gang.

Gunn Pedersen

Gunn Pedersen mimrer mens hun ser på gamle bilder. Hun husker bestefaren som en snill og tålmodig mann.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Svaret på DNA-prøven

18. september i år er ventetiden over.

Fire dager etter at bestefaren til Gunn Pedersen ville ha fylt 102 år, får familien svaret de har ventet på. Etter 39 lange år på bunnen av Holden er Asbjørn Foldahl funnet.

Endelig skal bestefar få komme hjem.

Bankkortet som ble funnet sammen med levningene i Holden.

Bankkortet til Asbjørn Foldahl ble funnet på levningene i Holden. Kortet har ligget under vann i 39 år.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Noen mil lenger nord i fylket, hjemme hos Frank Lindstrøm, har lite endret seg. Han lengter fremdeles etter sin avslutning. Frank er en realistisk mann, og skjønte tidlig i prosessen at det mest sannsynlig ikke var Viggo som var funnet.

Både funnstedet og klærne på levningene tilsa noe annet.

Men nå har likevel et håp blusset opp. Frank har bestemt seg for å gjennomføre nye søk etter lillebroren.

Når man kan finne en mann som har vært savnet i Holden i snart 40 år, så må det vel også være mulig å finne andre?

Frank hyrer derfor profesjonelle dykkere med solide undervannskamera. Kanskje en siste runde på bunnen av Holden kan gi svar.

Her nede, et sted på bunnen av Holden, ligger Viggo Lindstrøm. Hvert år drukner rundt 100 personer i Norge. De fleste blir funnet, men ikke alle.

I løpet av de siste tre årene har ni personer forsvunnet som følge av drukningsulykker i Norge.

Vanskelig å slippe taket

Frank Lindstrøm vet at det er som å lete etter nåla i høystakken, og at nye søk trolig ikke vil føre til funn.

Likevel er det vanskelig å si stopp, når han vet at Viggo ligger skjult et sted i nærheten.

– Dette har vært vanskelig for alle sammen. Foreldrene våre ble svært preget av hendelsen – ting ble liksom aldri det samme igjen for noen av dem. De ble ti år eldre med det samme. Man skal jo ikke overleve sine barn, sier Frank.

Hans Nordahl er krisepsykolog, og har flere ganger behandlet folk i lignende situasjoner.

Psykologen sier at all sorg er individuell, men det å aldri finne noen man savner, kan være ekstra vanskelig. Man blir hengende i en ubehagelig uvisshet med mye grubling over den antatt avdøde.

Det som ofte hender når man mister noen som ikke blir gjenfunnet, er at man ikke klarer å slippe taket. Å slutte å søke er som å gi opp håpet. Det gir en følelse av at den avdøde ikke har fått avslutning, sier Nordahl.

Nye søk etter Franks lillebror har foreløpig ikke gitt resultat. Men 68-åringen er fremdeles ikke ferdig. Han skal få hjelp av folk med avansert utstyr. Alle steiner skal snus før saken får ligge.

– Vi vet at sjansene er små. Det er lenge siden vi var innforstått med at denne jakten mest sannsynlig forblir uten fangst.

I dag har Viggo og familien et minnested ved den lokale kirka i Malm, men det er liksom ikke det samme å gå til et sted uten innhold.

Men kanskje er det ikke meningen at den fjellvante broren skal ligge begravet på en kirkegård. Kanskje har han selv funnet sin hvileplass, i vannet som han alltid hadde så kjært.

Frank Lindstrøm ved Holden.

SAVN: Frank Lindstrøm har brukt utallige timer ved fjellvannet Holden på leting etter lillebroren.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

SAVN: Frank Lindstrøm har brukt utallige timer ved fjellvannet Holden på leting etter lillebroren.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK