– Det svenske demokratiet er truet

En parlamentariker klarer ikke å holde tårene tilbake, en annen omtaler seg selv som «glorifisert administrator» og en tredje innrømmer at han ikke våger å stemme etter egen overbevisning, men følger partilinjen slavisk.

– Det jeg oppdaget i arbeidet med denne dokumentarserien har rystet meg dypt, sier den erfarne svenske journalisten Jan Scherman til NRK.

Høsten 2018 er det riksdagsvalg i Sverige.

Statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokraterna har ledet en mindretallsregjering sammen med Miljöpartiet de gröna siden 2014, og kjemper om å vinne velgernes tillit på ny 9. september.

Men har svenskene tillit til at demokratiet fungerer som det skal, og våger de å engasjere seg åpent og ærlig i dagens debattklima?

Medlemsflukt

I en årrekke har journalist og tidligere TV4-sjef Jan Scherman dekket svensk politikk.

Nå er han aktuell med dokumentarserien «Lenge leve demokratiet» på SVT, der han ser på årsakene til, og konsekvensene av, at politiske partier mister medlemmer.

– Det er ikke hatet og truslene fra grupper på ytre høyre eller venstre som er fokus for serien. Det jeg har undersøkt er hvordan demokratiets strukturer fungerer nå, sier Jan Scherman.

• Les: Høyrebølgen som ikke finnes

Beinhardt debattklima

Politiske partier har mistet medlemmer i horder i hele Europa de siste årene, og Sverige er intet unntak. Samtidig har sosiale medier gitt nye muligheter for politisk debatt, men også mange utfordringer.

– Debattklimaet i dag er preget av mye hat og trusler, noe som kan gjøre det vanskelig å rekruttere nye medlemmer, påpeker Jan Scherman.

Som politisk journalist var han tidligere opptatt av å avdekke politikeres dyre uvaner og eventuelle overtramp, men hjemme på kjøkkenet til Emilia Töyrä fra Socialdemokraterna i valgkretsen Norrbottens län får han en brå oppvåkning.

– Jeg hadde dette klassiske bildet av godt betalte politikere som ikke jobber hardt, men da Emilia Töyrä fortalte om hatet som hun og hennes pårørende utsettes for, gjorde det et enormt sterkt inntrykk, sier Scherman.

Hetses og trues

Emilia Töyrä har politiske visjoner for Sverige og jobber beinhardt for å nå dem, men strever for å holde tårene tilbake når hun skildrer hvor tøft det er å oppleve at hennes pårørende rammes av hets på grunn av hennes politiske engasjement.

I løpet av det siste året har Jan Scherman truffet en rekke ministre, parlamentsmedlemmer, næringslivstopper, tjenestemenn og rådgivere i arbeidet med dokumentarserien.

På bakgrunn av samtaler, undersøkelser og egne betraktninger trekker han en dyster konklusjon.

– Fortsetter denne utviklingen er selve demokratiet truet, sier Scherman.

«Glorifisert administrator»

Møtet med Robert Hannah fra Liberalerna i den unge politikerens hjemby Göteborg gjør ikke inntrykket bedre.

Robert Hannah står utenfor barndomshjemmet og peker på lekeplassen der en 14 år gammel gutt ble drept.

• Les: Svensk politi: – Vi er i ferd med å miste kontrollen

– Det var derfor jeg gikk inn i politikken, for å løfte situasjonen i disse områdene, forteller Hannah engasjert til Scherman.

Men på plass i Sveriges riksdag er det først og fremst administrative oppgaver som tar tid, mens de politiske visjonene til Robert Hannah og de andre folkevalgte lar vente på seg.

– Jeg kaller meg en «glorifisert administrator». De fleste av oss har drømmer om et bedre Sverige, men blir sittende fast i administrative oppgaver, forklarer Hannah oppgitt.

Graverende funn

Hannah og flere andre parlamentsmedlemmer som er intervjuet i dokumentaren skildrer en dyp misnøye og frustrasjon ved å ikke ha tid til å jobbe politisk og møte velgere, på grunn av lite ressurser og et skred av administrative arbeidsoppgaver.

Jan Scherman tar kontakt med Torbjörn Sjöström i meningsmålingsbyrået Novus for å undersøke om det virkelig er så ille som de folkevalgte hevder.

Sammen utarbeider de en spørreundersøkelse til samtlige av Riksdagens 349 folkevalgte medlemmer.

Resultatet viser at nesten annenhver politiker mener de har for lite tid til å treffe velgere, og for mange går mer enn halve arbeidsdagen til administrasjon.

Over halvparten opplyser at de heller ikke får nødvendig støtte fra partiet, og mange melder om mobbing og trakassering i riksdagen.

Overtidsarbeid blir eneste utvei for mange, og Novus konkluderer med at Arbeidstilsynet ville stengt Sveriges riksdag på dagen dersom dette var en normal bedrift.

Truet innenfra

Dette er noen av funnene gjort i «Truslene fra innsiden», som er tittelen på den første av i alt tre episoder i dokumentarserien.

Urban Ahlin er leder for den svenske Riksdagen og nikker bekreftende i dokumentaren til flere av Jan Schermans funn og bekymringer. Ahlin mener blant annet at parlamentarikerne bør få ytterligere ressurser, og han frykter for hva dagens debattklima vil gjøre med demokratiets grunnpilarer.

– Vi lever i en brytningstid der vi ikke ennå vet hvordan vi skal benytte oss av denne enorme informasjonsflyten for å engasjere folk i politikken, påpeker Ahlin.

Han har registrert en tretthet mot politikk i hele den vestlige verden. Det uroer riksdagens leder, forteller han i dokumentaren.

– Jeg tror det finnes et voldsomt hat i befolkningen mot demokratiet fordi mange føler seg etterlatt og utelatt av beslutninger. De føler at samfunnet utvikler seg i en enorm hastighet uten at de henger med, sier han.

Urban Ahlin frykter at vi tar demokratiet for gitt helt til det plutselig er historie.

Når PR-rådgivere styrer debatten

Det enorme arbeidspresset kombinert med et mediekjør historien aldri har sett maken til, fører til at kobbelet med pressesekretærer og PR-rådgivere rundt politikere blir stadig større.

Dette er tema for det andre avsnittet i serien som har fått tittelen «Det usynlige folket».

Her stiller Scherman spørsmål ved hva det gjør med demokratiet at stadig flere politiske taler, talepunkter og strategier er utarbeidet av medarbeidere som ikke er folkevalgt.

– Konstitusjonelt må man undersøke hvordan de ikke-valgte påvirker politikken, og hvordan man kan opprette mekanismer som gjør det mulig å granske PR-rådgivere på lik linje med politikere, påpeker Scherman.

Vanskelig også for forskere å nå frem

Marja Lemne er lektor i statsvitenskap ved Södertörns högskola og en av Sveriges fremste forskere på maktkampen mellom politikere og tjenestemenn.

Hun sier til NRK at hun er mektig imponert over dokumentarserien og deler uroen som uttrykkes av flere i den.

– Helt siden Fredrik Reinfeldts regjering tiltrådte i 2006 har det blitt nesten umulig å intervjue parlamentarikere også for oss forskere, sier Marja Lemne.

Hun er overrasket over avsløringene rundt arbeidsforholdene i Riksdagen og påpeker at dette er et område det er forsket lite på.

Brennende engasjement gir håp

Jan Scherman mener politikere må ta et oppgjør med partistruktur og partikultur dersom de skal klare å vinne velgernes tillit og rekruttere nye medlemmer.

– Se på kraften hos de unge i USA som nå mobiliserer for nye våpenlover. Den kraften har vi ikke sett hos etablerte politikere i USA. Alarmen bør gå hos partiene i forhold til struktur, sier Jan Scherman.

• Les: Kan skoleelevene virkelig endre våpenlovene?

Han mener det er på høy tid at politikere igjen begynner å snakke om det de brenner for, fra hjertet, i møtet med sine velgere. Det er slik man kan vinne tilbake tilliten som synes oppspist av politikerforakt, ifølge ham.

– Avstanden mellom politikere og velgere får politikerforakten til øke og gir grobunn for populistiske politikere som prater på en måte som folk føler at de kjenner seg igjen i, sier Scherman.

Torsdag 5. april sendes tredje og siste avsnitt i dokumentaren på SVT, med tittelen «Den nye makten».

– I det siste avsnittet ser vi nærmere på hvordan næringslivet jobber for å påvirke Riksdagen og endre grunnloven, røper Scherman.