Hopp til innhold
Urix forklarer

Brexit: Få trodde det skulle bli så rotete

Avtale, ingen avtale, regjeringsskifte eller ny folkeavstemning. Denne sommeren har vist at alt er mulig.

FILES-BRITAIN-EU-BREXIT-PARLIAMENT

En EU-tilhenger holder opp det britiske flagget under for det britiske parlamentet 28. mars i år. 29. mars neste år forlater Storbritannia EU.

Foto: TOLGA AKMEN / AFP

Theresa May kjemper med ryggen mot veggen for sitt politiske liv og sin Brexit-plan. Juli og august er brukt til å forsøke å overbevise andre europeiske regjeringssjefer om å ta hennes forslag til en avtale på alvor.

Angela Merkel og Emmanuel Macron har lyttet høflig, men sagt lite.

Ifra Berlin har det kommet hint om at en avtale i første omgang ikke trenger å være så detaljert, men mer overordnet. Hvis det kan være til hjelp?

Ikke i særlig grad.

Theresa May vil ha store problemer med å selge en avtale hvor hennes motstandere hjemme kan peke på flere ubesvarte problemstillinger enn det er konkrete løsninger.

Før møtet med den franske presidenten Emmanuel Macron 3. august understreket presidentpalasset så tydelig som det går at dette ikke var forhandlinger. Det var kun samtaler.

TOPSHOT-FRANCE-BRITAIN-POLITICS-DIPLOMACY

Theresa May avbrøt ferien i de italienske alpene og møtte Emmanuel Macron på den franske presidents sommersted i Cote Azur ved Middelhavet.

Foto: SEBASTIEN NOGIER / AFP

Det er Brussel og EUs sjefforhandler Michel Barnier som forhandler var beskjeden.

Etter møtet var det ingen pressekonferanse og knapt et knyst fra noen av sidene om innholdet i samtalene.

Brexit bare i navnet

Da hun tiltrådte som statsminister i 2016 sa Theresa May at Brexit betyr Brexit.

Denne sommeren har vist at dette ikke nødvendigvis stemmer. Kritikere snakker om BRINO – Brexit in name only- eller at underhuset kan stemme ned avtalen Theresa May tar med hjem fra Brussel.

Da kan mye skje:

  • Storbritannia kan gå for en hard Brexit uten avtale.
  • Det kan bli lyst ut nyvalg.
  • Det kan bli holdt en ny folkeavstemning.

Det siste er det flere som snakker om nå enn før.

Hva er det May har foreslått?

Teksten som Theresa May tvang igjennom i sin egen regjering på sommerstedet Chequers i juli fikk både utenriksminister Boris Johnson og Brexit-minister David Davis til å gå av.

BRITAIN-EU/

Det var harde tak under regjeringsmøtet på den britiske statsministerens offisielle sommersted Chequers. Theresa May gjorde det klart at hun ikke lenger ville tolerere uenighet om tilnærmingen til Brexit. Boris Johnsen til høyre for May i bildet trakk seg etter møtet. Det samme gjord Brexit-minister David Davis.

Foto: POOL / Reuters

May forsøker å selge forslagene fra Chequers som et kompromiss som vil knytte Storbritannia tett opp til EU samtidig som det vil gjøre det mulig å inngå egne handelsavtaler med f.eks. USA, India og Kina.

Hun mener hennes forslag også vil gjøre det mulig å unngå en hard grense mellom republikken Irland som er medlem av EU og Nord-Irland som forlater EU sammen med Storbritannia.

Dette er det viktigste:

  • Storbritannia blir værende i det indre marked for varer. EUs lover, standarder og regler vil gjelde.
  • Landbruksprodukter og fisk, altså mat regnes som varer.
  • Et tilrettelagt tollsystem hvor Storbritannia samler inn toll på vegne av EU for varer som skal videre til EUs medlemsland.
  • Tjenester og finansnæringen vil ikke være del av EUs indre marked.
  • Fri flyt av arbeidskraft fra EU til Storbritannia vil opphøre.

Chequers-forslagene har ikke styrket Theresa May.

Jacob Rees-Mogg

Den konservative parlamentarikeren Jacob Rees-Mogg på vei ut av Downing Street nr. 10 etter besøk tidligere i år. Rees-Mogg er tilhenger av en hard Brexit og er en frontfigur for motstanderne av Theresa May i hennes eget parti.

Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP

I stedet har forslagene brakt sammen de som vil bli og de som vil ut «Remainers» og «Leavers» i sjelden forening. I begge leire er det mange som mener at forslaget knytter Storbritannia for tett opp til EU samtidig som man sier fra seg reell innflytelse.

Enkelte «Leavers» sier det det da er bedre å bli i EU. Visa versa sier enkelte «Remainers» at en hard Brexit vil være bedre.

Også blant vanlig velgere er tiltroen til May og hennes forslag ganske lav.

BRITAIN-EU/

EU-tilhengere finner skygge under EU-paraplyer imens de krysser åkrene utfor statsministerens sommersted Chequers. Inne på selve Chequers hadde Theresa May samlet sin regjering for å banke igjennom en posisjon før høstens forhandlinger med Brussel.

Foto: CHRIS RADBURN / Reuters

Flere vil stemme på nytt

En meningsmåling gjort for Sky News viste at et flertall av britene tror Brexit er dårlig for Storbritannia. Flertallet mener også at Theresa May håndterer forhandlingene dårlig, og at de til slutt vil få en dårlig avtale.

Den samme målingen viste også at det er et flertall for en ny folkeavstemning.

Gitt tre alternativer ville 48 prosent stemt for bli værende i EU. 27 prosent ville stemt for å gå uten av EU uten en avtale, mens 13 prosent vil gå for regjeringens forslag til avtale. 8 prosent ville ikke ha stemt. 3 prosent vet ikke.

I sum er det lett å tro at dette vil gjøre det fristende for EU å forhandle hardt med tanke på å gi Theresa May en avtale som er så svak sett ifra øyriket at den britiske statsministeren ikke får den igjennom sitt eget parlament.

Det ville da utløse en krise, ganske sikkert Mays avgang, mulig nyvalg og kanskje en nye folkeavstemning.

Det som taler imot er EU i sitt vesen er en maskin som produserer kompromiss. Avtaler er det EU handler om. Det ligger ikke i Brussels natur å satse på utfallet av et politisk spill på den andre siden av den Engelske Kanal.

EU tror Brexit vil skje

Britiske ministere og kommentatorer advarer EU mot å tro at Storbritannia ikke vil gå fra forhandlingsbordet uten en avtale. Theresa May kan gå fra å søke en avtale til et rent brudd. Eller hun kan bli kastet og Storbritannia kan få en «hard-Brexit» statsminister.

Derfor legger EU legger til grunn at Brexit kommer til å skje.

Dette gjør den uoversiktlige forhandlingssituasjonen mer og ikke mindre alvorlig.

Hvis EU og Storbritannia ikke kommer til enighet, eller at britene får en avtale som er for dårlig så er det ikke på grunn av manglende vilje.

Det vil være på grunn av politisk avstand og motstridende interesser.

Det vil bety at EU ikke kan gi Theresa May det hun ber om uten at de føler at det undergraver EUs indre marked. Og det vil være med støtte fra Paris, Berlin og EUs andre hovedsteder.

BELGIUM-BRITAIN-EU-BREXIT-POLITICS

Storbritanias nye Brexit-minister Dominic Raab i møte hos EUs sjefforhandler Michel Barnier for å forklare innholdet i Chequers-teksten.

Foto: JOHN THYS / AFP

Samhold i markedet og beskyttelse av de fire friheter vært en kjerne i mandatet de 27 gjenværende medlemslandene gav sjefforhandler Michel Barnier før forhandlingene startet.

Barnier kom til jobben som sjefforhandler fra jobben som EU-kommisjonær med ansvar nettopp for holde EUs indre marked sammen. Han er dypt skeptisk til å la Storbritannia være del av EUs indre marked for varer, men ikke for tjenester, kapital og arbeidskraft.

Krisene alene skaper ikke uro

Ingen trodde det skulle være enkelt. Det er første gang et land forhandler om å melde seg ut og ikke inn i EU. Og løsningene i EU, jo de kommer oftest første når man har klart å bygge opp et skikkelig klimaks av en krise.

Det var likevel få som spådde at det skulle bli så uoversiktlig og utfallet så usikkert som det virker denne sommeren. At den britiske statsministeren skulle måtte gå til og fra forhandlingsbord med et så marginalt mandat som det hun har fått.

«Weimar UK»

Guardian kommentator Timothy Garton Ash advarer EU mot å ydmyke britene ved å gi en dårlig avtale eller ingen avtale. Det vil kunne gi et «Weimar UK »og sammenligner Storbritannia med den ydmykede tyske stat etter første verdenskrig, og før nazismen. En spissformulering innrømmer han, men britenes raseri vil være ødeleggende langt utenfor Storbritannias grenser, spår Ash som også er historiker.

En litt muntrere tilnærming har Financial Times' amerikanske lederskribent og redaktør, Robert Armstrong. Han flytter nå hjem etter flere år på de britiske øyer og gjør sine betraktninger om Brexit og hvorfor Theresa May aldri helt ser ut til å få viljen sin. Bak all britisk høflighet er det et folk som på tvers av sosial klasser i all enkelhet ikke liker å bli fortalt hva de skal gjøre.

De ble fortalt at Brexit var en dårlig ide som de umulig kunne stemme for. Den 23. juni 2016 gjør de akkurat det. Våren 2017 da Theresa May utlyser nyvalg sier hun at folket måtte gi henne et styrket mandat til det beste for Storbritannia. Folket gav henne et sterkt svekket styringsgrunnlag.

Derfor skriver Armstrong - til alle i EU og alle andre som i grunnen håper Storbritannia til slutt dropper Brexit- dere må ikke øve press eller forsøke overtale britene til å bli:

"Alt som trengs er en tilstrekkelig mektig person som kommer og forteller britene at de ikke kan skifte mening".

SISTE NYTT

Siste nytt