Cubas nye president: Beatles-fan som gjerne sensurerer regimets kritikere

Seks spørsmål og svar om maktskiftet på Cuba

1. Vil Cuba fortsette å være et diktatur?

Svar: Ja.

Cubas kommunistparti vil fortsatt ha all makt i landet, slik det har hatt under begge brødrene Castro. Særlig under Fidel Castro var det også et svært personlig styre og mye persondyrking av lederen. Raúl Castro forsøkte å tone ned personorienteringen da han overtok etter sin alvorlig syke bror Fidel i 2008.

Díaz-Canel ble heller ikke valgt av folket på Cuba, men utpekt som etterfølger av Raúl Castro. En beslutning som nasjonalforsamlingen i går klappet gjennom. Forsøk på å stille uavhengige kandidater ved lokalvalgene i november i fjor ble stanset av myndighetene. I internasjonale oversikter regnes Cuba som «ikke fritt».

2. Vil den nye presidenten få all makt i landet?

Svar: Nei.

Díaz-Canel ble «valgt» til ny president på Cuba, men Raúl Castro vil fortsette som leder i Cubas kommunistparti og som øverste sjef for de væpnede styrker. På mange måter blir han en syvende far i huset som kan gripe inn overfor «ungdommen» (Díaz-Canel blir 58 år i morgen, Raúl Castro er 86). Først når den siste Castro-broren dør kan Díaz-Canel overta de to andre maktposisjonene – hvis han til da klarer å konsolidere makten innad i partiet.

3. Er den nye presidenten mer liberal enn Castro-brødrene?

Svar: Nei.

I sin ungdom hadde Díaz-Canel langt hår, likte Beatles og amerikansk rockemusikk. Dessuten støtten han aktivt et samlested for liberale kunstnere og homofile i en tid folk fra slike miljø ofte ble forfulgt og fengslet.

Men ganske raskt begynte han å innordne seg i kommunistpartiet. Alt på videregående gikk han inn for å utvise gamle venner som ytret seg kritisk til myndighetene. Han har lojalt gått gradene innad i kommunistpartiet og blitt mer og mer lik den gamle, konservative makteliten i de seinere årene. Han går inn for sensur av regimekritikere og stenging av utenlandske websider.

4. Hva slags forhold har den nye presidenten til USA?

Svar: Et dårlig forhold.

Díaz-Canel har sagt at dersom USA ønsker et bedre forhold til Cuba, er det amerikanerne som må være på tilbudssiden: «Vi har ingen ting å gi dem», sa han på et møte i februar.

Han er svært kritisk til president Trump, som har reversert en del av tiltakene USAs tidligere president Obama innførte i et forsøk på å bedre forholdet til Cuba.

Men Díaz-Canel er også kritisk til Obama og hans tilnærmingsforsøk. Dette var bare en annen måte å «ødelegge den cubanske revolusjonen» mente Díaz-Canel.

Forholdet mellom USA og Cuba ble sterkt forverret etter at flere amerikanske og canadiske diplomater stasjonert i hovedstaden Havanna ble rammet av mystiske helseproblemer sommeren 2017. Det var spekulasjoner om de hadde vært utsatt for et lyd-våpen. I september i fjor ble nesten alle amerikanske diplomater sendt hjem og bare et minimum var igjen ved ambassaden i Havanna.

5. Kan den nye presidenten få fart på økonomien?

Svar: Det blir vanskelig.

De fleste menneskene på Cuba er fattige – gjennomsnittsinntekten er 240 kroner i måneden. Landet har en kommunistisk planøkonomi, og de fleste bedrifter er eid av staten.

Raúl Castro åpnet opp for gradvis økning av privat næringsvirksomhet, men hans etterfølger Díaz-Canel har kalt en del av disse private foretakene «kontrarevolusjonære».

Myndighetene strammet nylig inn på vilkårene for de private bedrifter og stanset nye lisenser til folk som ønsker å gjøre om hjemmene sine til bed and breakfast-pensjonater for turister.

Turismen skaffer Cuba en vesentlig del av valutainntektene. Disse inntektene kan nå lide av at Trump har strammet inn på turisttrafikken fra USA. Nå får nordamerikanerne bare reise til Cuba i grupper.

For få år siden fikk Cuba betydelig økonomisk støtte fra Venezuela i form av billig olje. På grunn av krisen i Venezuela har oljeeksporten til Cuba falt dramatisk. Med den følge at det har blitt bensinmangel og kutt i elektrisitetsforsyningen på Cuba.

6. Hva tenker Cubas nye president om Norge?

Svar: Han mener Norge driver «undergravende virksomhet».

I en video som ble lekket i fjor sommer kritiserer Cubas nye president Díaz-Canel en rekke land for å drive «undergravende virksomhet» gjennom sine ambassader på Cuba. Landene det gjaldt var USA. Storbritannia, Tyskland, Spania – og Norge. Årsaken er at norske diplomater skal ha hatt kontakt med frihetlige miljøer og personer som er kritiske til myndighetene i landet.

– Den norske ambassaden har vært i kontakt med deler av kulturlivet, og vi har ikke vært helt enige om hensikten med dette, sa Cubas ambassadør i Norge, Oscar de los Reyes Ramos, til Aftenposten i forgårs.

Den politiske opposisjonen på Cuba er svak og sterkt forfulgt. Myndighetene har erklært dissidenter for å være «leiesoldater», og overvåker og fengsler journalister og andre som er kritiske til regimet.