Fotballegenden «den svarte edderkoppen» forandret keeperrollen

Han preger plakatene som er laget i forbindelse med fotball-VM i Russland, mannen som 23. august 1961 var med å knuse det norske landslaget på Ullevål 3–0.

Vi snakker selvfølgelig om Lev Jasjin, fremdeles av mange betraktet som verdens beste målvakt, og den som revolusjonerte rollen som en keeper skal ha blant de elleve spillerne som til enhver tid er på banen i et fotballag.

• Les også: – Den som sa at fotball er opium for folket, hadde rett

Forandret keeperrollen

Han flyttet keeperen vekk fra målstreken og langt ut på banen, og han var den selvskrevne lederen av forsvaret foran seg. I tillegg hadde han en usedvanlig rekkevidde, som ga han kallenavnet «Den svarte edderkoppen».

Kledd i svart, eller mørkeblått, var han en av de store trekkplastrene i sovjetisk og internasjonal fotball på slutten av femtiårene og fram til han la opp i 1971, 42 år gammel.

Lev Jasjins liv var som et eventyr, men det inneholdt også dramatiske øyeblikk og nedturer. Han var født i en arbeiderfamilie i Moskva i 1929, og allerede under 2. verdenskrig måtte han begynne å jobbe på den samme våpenfabrikken som faren arbeidet.

Spilte for KGB-klubben Dinamo

Det var der man oppdaget at Jasjin hadde talent for idrett. Snart havnet han i klubben Dinamo med base på Leningradskijprospektet, og tradisjonelt tett knyttet til det hemmelige sovjetiske politiet, i dag mest kjent som KGB.

Lev Jasjin spilte i starten både ishockey og fotball, men fra 1954 handlet det bare om fotball.

Jasjin hadde allerede som 20-åring i 1949 blitt sammen med den attraktive Valentina Timofejevna. De to giftet seg i 1955 og holdt sammen hele livet, selv om den svært populære keeperen hadde mange kvinnelige beundrere, verden over.

I en film som ble laget av den russiske TV-kanalen Sport 1 fortalte Valentina Jasjina at det tok tid før Lev Jasjin etablerte seg i Moskva-klubben Dinamo.

Men fra 1956 var han den selvskrevne målvakt både der og på det sovjetiske landslaget, som nå gikk inn i det som fremdeles kalles gullalderen i russisk fotball.

Gjennombrudd under VM i 1958

Under VM i fotball i Sverige i 1958 markerte den da 28 år gamle Jasjin seg så godt at han ble valgt ut til Verdenslaget. I 1960 vant Sovjetunionen Europamesterskapet i fotball, med Jasjin som en av de mest markante spillerne.

Viktor Tsarjov var med under EM, og han fortalte i filmen om Lev Jasjin at den legendariske direktøren for Real Madrid Santiago Bernabeu tilbød Jasjin å signere for dem, koste hva det koste ville.

Men den gangen var det fremdeles kald krig og det skulle gå mange tiår før russiske idrettsutøvere fikk anledning til å inngå personlige kontrakter i utlandet.

Nedturen i 1962

Men så kom den første store nedturen. Det skjedde 3. juni 1962, på den lille Carlos Dittborn stadion i Arcia i Chile. Hverken den sovjetiske kommentatoren eller resten av fotballverden trodde sine egne øyne.

Sovjetunionens fotballandslag, som hadde kommet til verdensmesterskapet i det lille søramerikanske landet som en av de store favorittene, så ut til å gå mot en sikker seier. Men så slapp keeperen, Lev Jasjin, inn to tilsynelatende lette baller, den ene direkte fra en corner.

Jasjin stod den gangen på toppen av sin karriere etter triumfene i 1958 og 1960, men etter at målene rullet inn bak ham under kampen mot antatt langt svakere Colombia, kom plutselig Jasjin ned på jorden, sa den russiske journalisten Sergej Migitsko. Han var ansvarlig for filmen som gikk gjennom en del av de ukjente sidene ved keeperens liv.

Beskyttet av sportskomiteen i Moskva

Den sovjetiske lagledelsen vurderte ifølge Migitsko etter flausene mot Colombia å bytte ut Jasjin som keeper, men fikk blankt nei til dette fra den mektige sovjetiske sportskomiteen i Moskva.

Nyhetsbyrået Tass sendte også ut en melding som ble distribuert over hele det store Sovjetunionen om at Jasjin var ansvarlig for at det sovjetiske landslaget bare klarte 4 – 4 mot Colombia – en melding som var til fordel for idrettslederne som kunne velte skylden over på en person.

Tatt ut på verdenslaget

Men i neste kamp, mot vertsnasjonen Chile, var Jasjin tilbake i godt slag. Selv om Sovjetunionen røk ut av mesterskapet, så stod keeperlegenden igjen en glimrende kamp, og skulle komme til å fortsette karrieren i enda ni år, fram til avskjedskampen foran 100.000 tilskuere i 1971.

I 1963 ble Jasjin tatt ut til verdenslaget som skulle møte England på Wembley i forbindelse med at moderne fotball markerte 100-årsjubileum. Jasjin var blitt sovjetisk idretts kanskje største eksportartikkel, et menneskelig ansikt i en tid der spenningen mellom øst og vest fremdeles var stor.

Som idrettsstjerne kunne Lev Jasjin og hans familie leve et privilegert liv, men han og de andre sovjetiske fotballspillerne så lite til de pengene som allerede den gangen florerte i internasjonal fotball.

• Les også: Andrés Escobar scoret selvmål. Så ble han drept.

Hvor ble det av pengene?

En av dem som spilte sammen med Jasjin, Josef Sabo, forteller at alle så hva som foregikk. En av lederne for delegasjonen til de sovjetiske fotballspillerne fylte etter kampene en koffert med penger som de fikk fra de utenlandske arrangørene. Spillerne så ikke mer til de pengene.

For Lev Jasjin må det ha vært bittert når han visste at i forbindelse med mange av kampene som Dinamo Moskva spilte i utlandet, var det en forutsetning at nettopp han var på laget. Hvis ikke ville honoraret klubben skulle få bli kraftig redusert.

I hjemlandet vokste Lev Jasjin status til uante høyder utover på 1960-tallet, til tross for det lille tilbakeslaget under fotball-VM i Chile i 1962.

Han hadde allerede tidlig i sin karriere gjort det til en tradisjon at han etter hver utenlandstur sørget for å kjøpe blomster som han hadde med seg hjem til Valentina, noe som ble lagt merke til og ikke akkurat gjorde ham mindre populær blant sovjetiske kvinner.

Etter hvert fulgte alle de andre spillerne på Dinamo og det sovjetiske landslaget opp denne tradisjonen, forteller Jasjina.

Sykdom og tidlig død

Den superpopulære Lev Jasjin forble en sentral figur i sovjetisk fotball også etter at den aktive karrieren var over. Den kjente russiske sangeren Vladimir Vysotskij var en av dem som lot seg fascinere av den 1,89 meter lange Jasjin, og hyllet ham med en sang om målvakten.

Men i 1975 fikk Jasjin en ripe i lakken da han ble beskyldt for «dårlig moral og slapp oppdragelse» i forbindelse med dødsfallet til den talentfulle fotballspilleren Anatolij Kozjemjakin. Kozjemjakin mistet livet i forbindelse med ulykke med en heis.

I 1984 måtte Lev Jasjin amputere det ene benet på grunn av nekrose eller celledød. Jasjin hadde helt siden han var 13 år vært en kjederøyker, og dette fortsatte han med også etter amputasjonen. På slutten av 1980-tallet forverret helsen til den en gang så atletiske Jasjin seg dramatisk, og 20. mars 1990 døde han av magekreft, 60 år gammel.

• Les også: VM-supporterne på godt og vondt: Fra nazirop og homohets til søppelplukking

Fikk fortsette med kjær hobby

Viktor Tsarjov var en av de gamle vennene som holdt kontakten med Lev Jasjin til det siste, og han kunne fortelle at de hadde laget en spesiell kjelke til Jasjin slik at han kunne fortsette med sin kjæreste hobby, isfiske.

Men i 2018 er det den store idrettsmannen Lev Jasjin som huskes, på plakater og i videoklipp i forbindelse med fotball-VM i hans eget hjemland.

Og selvfølgelig er det nybygde Dinamostadion på Leningradskijprospektet i Moskva oppkalt etter ham.