Det er lenge siden Ayşe Tükürükçü rømte fra familien, bodde på gaten og kjøpte kinobilletter for å sove i kinosaler. Nå er hun midtpunktet i en av Istanbuls mest inkluderende miljøer, med restauranten Hayata Saril Lokantasi, som kan oversettes til Omfavn livet-restauranten.
Bordell
Livet hennes sporet av allerede da hun var barn.
– Jeg ble voldtatt av onkelen min da jeg var ni år. Overgrepene varte i fire måneder. Da familien min oppdaget det sendte de meg til et barnehjem, forteller Ayşe Tükürükçü.
Etter barnehjemstiden flyttet hun hjem igjen, men familien var ikke snill. Moren slo henne, ofte med en kjevle. Til slutt rømte hun. Etter noen harde år giftet hun seg med en mann som var skredder.
– Ifølge tradisjonen må du gå visittrunden hos familien etter at du har giftet deg. Han introduserte meg til personer som jeg trodde var onkler og tanter. Men det viste seg at de var bordelleiere. Han forsøkte å selge meg, forklarer hun.
«Svigerfamilien» ba henne undertegne et offisielt dokument.
– Jeg har aldri lært å lese offentlige dokumenter, så jeg visste ikke hva som sto der.
Hun oppdaget snart at dette var en kontrakt med et bordell. I tre år ble hun solgt til menn, i Kütahya, vest i Tyrkia.
– Jeg jobbet under de mest forferdelige forhold, minnes hun.
En høytidsdag, da folk hadde fri, ble hun solgt til hele 40 menn.
– Jeg lovte meg selv at jeg skal overleve dette, jeg skal ikke dø her.
For å komme seg ut av bordellet giftet hun seg med en av kundene sine.
Middag og klem
Og nå, mange år senere, sitter hun her, ved et bord utenfor restauranten sin i sentrum av Istanbul.
Allerede to timer før døren åpner stiller mange menn seg i kø. Det er samfunnets fortapte. Blikkene deres er uten gnist, uten stolthet. De kommer for å få et gratis måltid.
– Noen er alkoholikere, andre er tidligere kriminelle, noen er pedofile og resten er folk som er i ferd med å miste grepet eller som har falt utenfor i samfunnet. Åtti prosent av dem har psykiske problemer, forklarer Ayşe Tükürükçü.
Hun vet hvordan de har det og hvor viktig det er å gjøre noe for dem.
Da hun selv kom seg ovenpå etter årene som prostituert kastet hun seg inn i politikken. Hun stilte som uavhengig parlamentskandidat.
– Jeg visste at jeg ikke ville vinne, men jeg ville skape oppmerksomhet om folk politikerne overser. Jeg snakket om de hjemløses problemer.
Deretter begynte hun å dele ut suppe på gaten. Men Tükürükçü ville helst gi de hjemløse hjelp til selvhjelp
Praksis
Svaret ble et halvt års praksis i restauranten. I seks måneder får hjemløse jobbe og bo på hybel mens de lærer kjøkkenjobbing, budsjettplanlegging og restaurantdrift. Når praksistiden er over sørger Ayşe for at de får lærlingplass og forhåpentlig jobb i en av Istanbuls restauranter.
Når en hjemløs forlater Ayses rede og kan fly, går jobben til en annen hjemløs.
Hjemløse Okyanus har jobbet i restauranten i to måneder.
– Jeg er utstøtt av familien fordi de ikke aksepterer min seksuelle legning. Jeg er lesbisk og vil leve med kvinnen jeg er glad i, forteller Okyanus.
I tillegg til å hjelpe folk har Ayşe Tükürükçü skapt Istanbuls mest inkluderende miljø.
– Her i restauranten trenger jeg ikke skjule identitet min, jeg kan være den jeg er og bli respektert for det, sier Okyanus. Hun har aldri sett et sted som dette før.