Derfor stemmer russere på Putin

Det store flertallet av russere er rett og slett fornøyd med mannen som har styrt landet i mer enn 18 år.

– Pensjonen min er ikke all verden, bare vel 1600 norske kroner i måneden. Men når Russland presset fra alle kanter, av sanksjoner og et aggressivt USA, ja da må vi stå sammen.

Utsagnet kommer fra Vasilij Sadovoj, en av innbyggerne i den lille landsbyen Burmistrovo i Novosibirsk fylke, så midt i Russland som det er mulig å komme.

Landsbyen er sliten – med tomme og delvis sammenraste rester etter det som hadde vært kollektivbruk og produksjonsenheter for andekjøtt.

Likevel viser en rask rundspørring blant de NRK møter på gata at nesten alle har tenkt å gi sin stemme til Vladimir Putin i søndagens valg.

• Les: Dette er kandidatene som skal utfordre Putin

Det er mange årsaker til at Putin gjennom nesten hele sin periode som Russlands leder, har bevart en relativt høy popularitet.

Selv om den riktig nok i perioder har vært mindre enn de nesten 80 prosent som han har skåret på meningsmålinger etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøyen i 2014.

• Les: Unge russere foran presidentvalget: Uenige om Putin er redningsmann eller landets katastrofe

Knakk tsjetsjeniaopprøret og oligarkenes makt

Vladimir Putin ble utnevnt til statsminister i august 1999. Daværende president Boris Jeltsin hadde da ledet Russland gjennom de kaotiske 1990-årene – da en skakkjørt økonomi fra konkursboet Sovjetunionen skulle omformes etter markedsøkonomiske prinsipper.

Det meste som kunne gå galt den gangen gikk galt, samtidig som verdens mest ressursrike land ble frarøvet enorme verdier.

Blant de som tilrøvet seg verdiene var både egne oppkomlinger, de såkalte oligarkene, men også vestlige eventyrere som kynisk melket Russland for penger. Blant annet fra olje-, gass- og mineralindustrien.

Hør podkasten:

Samtidig stod Jeltsin og hans regjering med begge beina i en blodig konflikt med separatister og etter hvert radikale muslimer i Nord-Kaukasus, da særlig i Tsjetsjenia.

• Bakgrunn: Tsjetsjenia – den glemte krigen

Vladimir Putin klarte, først som statsminister og fra 1. januar 2000 å knekke separatistene i Tsjetsjenia.

Samtidig klarte han etterhvert også å få statlig styring over Russlands energiressurser, og tvang oligarkene til lojalitet. I alle fall til et visst nivå.

Mange vil si at ingen av disse sakene var et resultat av én manns verk, men det er neppe tvil om at den vanlige russer ser på Putin som redningsmannen som fikk dem ut av 1990-tallets kaos.

Dette synet sitter dypt hos svært mange.

Se Urix forklarer:

Russerne lever mye lengre

– Nå har vi stabilitet og orden, det har vi ikke hatt under våre forrige ledere, sier 67 år gamle Pjotr Usenko, en av innbyggerne i Burmistrovo.

Usenko sier han lever et godt liv, og er også ett av mange eksempler på at den russiske mannen har gått bedre tider i møte under Putin.

En oversikt fra det russiske svaret på Statistisk sentralbyrå ROSSTAT viser at gjennomsnittlig levealder for en russisk mann har steget fra 58,9 år i 2005 til 66,8 år i 2017.

I samme periode har gjennomsnittlig levealder for russiske kvinner økt fra 72,5 år til 77,2 år. En formidabel vekst i antall leveår, som knapt noe land kan vise maken til.

Det forteller at levevilkårene for russerne er blitt betydelig bedre under Putin.

• Les: – Ett barn til ville kastet oss ut i dyp fattigdom

Putin får altså skryt for stabilitet, men selvfølgelig er det mange som ser at denne stabiliteten også preges av stagnasjon, ikke minst innenfor økonomien.

Det er svært lite nytenking og innovasjon innenfor russisk næringsliv, og selv om produksjonen av biler i Russland øker, så dreier det seg i hovedsak om utenlandske bilmerker som er produsert på lisens.

• Se Urix spesial om det russiske presidentvalget

Svak vekst i økonomien

Russland har vært og forblir en råvareprodusent, noe som skaper få arbeidsplasser og gjør at svært mange unge spesialister drar til utlandet for bedre betalte og mer interessante jobber.

Russland går inn i 2018 med en prognose om økonomisk vekst på 1,8 prosent. Nedgangen etter fallet i olje og gassprisene i 2014 og sanksjonene som vesten innførte, blant annet mot deler av russisk energisektor, er snudd.

Men viktigere for Putin er det at sanksjonene faktisk har ført til framgang for russisk landbruk, som helt siden Sovjetunionens oppløsning i 1990 har slitt i konkurransen med utenlandske varer.

• Les: Vestlige sanksjoner gir landbruksboom i Russland

Tøff språkbruk overfor USA

Selv om framgangen for jordbruket betyr mye for mange, blant annet innbyggerne i Burmistrovo, skyldes nok Putins høye oppslutning likevel utenrikspolitiske spørsmål.

Svært mange russere er stolte av den utenrikspolitiske kursen Putin han har valgt å følge, med en tøff språkbruk over for Vesten og ikke minst USA.

Putins retorikk om at Vesten er styrt fra USA, som forsøker å omringe og presse sin vilje på Russland, har gått hjem. Forgiftningen av den tidligere britiske spionen og eks russisk-agenten Sergej Skripal, er et godt eksempel på dette.

Mange russere mener det er helt uholdbart at britiske myndigheter peker rett på Russland omtrent før etterforskningen er kommet i gang.

Det sammen gjelder det som skjer rundt etterforskningen i USA om mulig russisk innblanding i det amerikanske valget.

Dette til tross for at de nok aner at den tidligere KGB-agenten Vladimir Putin neppe har fortalt den fulle og hele sannhet om hva han vet om innblandingen i USA og forgiftningen av sin tidligere etterretningskollega.

Kritikerne er forrædere

Den tøffe linjen overfor Vesten gjør at Vladimir Putin og hans støttespiller har kunnet bygge opp en nesten uangripelig argumentrekke om at det bare er han som kan stå opp for Russlands interesser. Og at den liberale opposisjonen i Russland innerst inne er løpegutter og forrædere til fordel for Russlands fiender.

Likevel er det riper i lakken, og mange russere mener at Putin gikk for langt da han i 42 minutter lot animasjoner av raketter og atombomber seile over store skjermer i forbindelse med sin tale til nasjonen 1. mars.

• Les: Putin skryter av nye våpen

Talen og presentasjonen var et gufs fra en tid som de fleste russere ikke vil tilbake til, og i etterkant falt Putins oppslutning på meningsmålingene til like under 70 prosent. Men så mye lavere enn dette kommer neppe den 65 år gamle Vladimir Putins oppslutning til å ligge under presidentvalget 18. mars.

• Les: Fortsatt frykt for omfattende valgfusk

Vladimir Putin er i 2018 en av verdens mest populære ledere, i sitt eget folk.

• Ta quizen: Hva kan du om Russland?