Regjeringen presenterte fredag et forslag om å forby ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner.
Forbudet skal sikre god kommunikasjon i undervisningssituasjoner, heter det i regjeringens forslag.
Lovforslaget sendes nå til Stortinget, hvor det er ventet å få flertall. De nye reglene skal etter planen gjelde fra skolestart høsten 2018.
Men det har også skapt reaksjoner. Norsk Studentorganisasjon (NSO) er blant dem som har uttalt seg negativt til forslaget, som de mener tvinger enkeltpersoner til å velge mellom egen overbevisning og utdanningen de ønsker å ta.
Også Universitetet i Oslo frarådet at forbudet innføres i sitt høringssvar, og sier de ikke vil innføre restriksjoner som signaliserer at noen studenter er mer ønsket enn andre.
I andre land i Vest-Europa har slike forbud allerede blitt innført, og de har som i Norge skapt debatt.
Frankrike
Frankrike var det første europeiske landet til å forby ansiktsdekkende plagg på offentlige steder.
Det skjedde i april 2011 og ifølge forbudet har ingen kvinne, fransk eller utenlandsk, lov til å gå fra huset sitt med ansiktet skjult bak et slør uten risiko for bot.
Daværende president Nicolas Sarkozy uttalte den gang at ansiktsdekkende plagg undertrykker kvinner og er «ikke velkomne» i Frankrike.
I 2016 fulgte Frankrike dette forbudet opp med å innføre det kontroversielle forbudet mot heldekkende badedrakt, såkalte burkinier. Statsminister Manuel Valls kalte den gang blant annet badedraktene representerer kvinneslaveri.
Burkiniforbudet ble senere opphevet av den franske grunnlovsdomstolen. Grunnlovsdomstolens avgjørelse ble begrunnet med at forbudet krenker grunnleggende rettigheter.
Det bor rundt fem millioner muslimer i Frankrike, den største muslimske minoriteten i Vest-Europa, men det anslås at kun rundt 2.000 kvinner går med ansiktsdekkende plagg.
Bøtene for brudd på forbudet ligger på rund 150 euro. Om man sier ja til å delta på et borgerskapskurs, skal det derimot være mulig å slippe boten. Hvis noen tvinger en kvinne til å dekke ansiktet hennes, risikerer den personen en bot på 30.000 euro.
Den europeiske menneskerettsdomstol oppretthold i 2014 forbudet etter at en kvinne gikk til sak og klaget på at forbudet var et brudd på hennes religionsfrihet og ytringsfrihet.
Flesteparten av Frankrikes befolkning er enige med forbudet, inkludert majoriteten av landets muslimer. Kritikerne kommer fra det meste utenfor landet og hevder at forbudet bryter med mennesker individuelle rettigheter og frihet.
Belgia
En lov mot ansiktsdekkende plagg ble innført i Belgia i juli 2011.
Loven forbyr alle plagg som fullstendig dekker ansiktet til en person i parker og i gatene. Belgias grunnlovsdomstol kom i 2012 frem til at loven og forbudet ikke var et brudd på menneskerettighetene og forkastet flere saker fra mennesker som ønsket loven annullert.
Forbudet ble også klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som i en kjennelse slo fast at belgiske myndigheter er i sin fulle rett til å forby heldekkende ansiktsplagg på offentlig sted.
- LES OGSÅ:
I kjennelsen heter det at forbudet som er innført i Belgia er ment å knytte befolkningen tettere sammen, samt at det «beskytter andres rettigheter og frihet» og at «det er nødvendig i et demokratisk samfunn».
Før loven ble vedtatt var burka allerede forbudt i flere distrikter som følge av gamle, lokale lover som opprinnelig var laget for å hindre at folk gjemte ansiktet sitt når det var karneval.
Personer som trosser forbudet, kan straffes med bøter på 15–25 euro (118–196 kroner) eller fengsel i sju dager.
Tyskland
En lov som forbyr tildekking av ansiktet ble innført i Tyskland i fjor høst. Fra før var det forbud i landet mot ansiktstildekking for alle som jobber i det offentlige, militære eller dem som jobber med valg.
I delstaten Bayern omfatter forbudet og lærere og universitetsprofessorer.
- LES OGSÅ:
Statsminister Angela Merkel har de senere årene av sin regjeringstid blitt presset fra krefter til høyre i politikken og støttet forbudet i fjor. Hun mener det vil bidra til bedre integrering i det tyske samfunnet.
– Heldekkende slør må forbys overalt der det er rettslig mulig, sa Merkel under en tale på partikongressen i Kristeligdemokratene (CDU) i 2016.
Det bor rundt fire millioner muslimer i Tyskland. Rundt en fjerdedel av disse kom til landet i løpet av årene 2015 og 2016 da Merkel åpnet grensene for flyktninger fra Syria, Afghanistan og Irak.
Østerrike
1. oktober i fjor ble det innført maskeringsforbud i Østerrike. Loven krever at østerrikernes ansikter skal være synlig fra hårfestet til haken i det offentlige rom.
Loven forbyr kvinner å gå med plagg som burka og nikab offentlig, inkludert universiteter, kollektivtransport og tinghus. De som bryter forbudet kan få bøter på opptil 150 euro.
Burka-forbudet, som loven kalles på folkemunne, gjelder ikke bare for religiøse plagg. Det er heller ikke lovlig å bruke munnbind utenfor sykehusene, masker offentlig, eller skibriller utenfor skianleggene.
- LES OGSÅ:
Kritikere mener forbudet er et forsøk på å politisere muslimske kvinner ettersom de som ønsker å gå med nikab ikke lenger vil kunne gjøre dette. Muslimske grupper fordømte loven, som kom i forkant av valget i Østerrike i slutten av oktober.
Munda Dudzar, statssekretær ved daværende statsminister Christian Kern sitt kontor, uttalte i mai i fjor at forbudet ble innført som en del av ens tørre pakke som skal hjelpe innvandrere å integreres i den østerrikske samfunnet.
- LES OGSÅ:
Sveits og Italia
Enkelte lokale myndigheter i Sveits og Italia har forbudt heldekkende hodeplagg i det offentlige rom.
I 2013 stemte majoriteten i kantonen Tessin, i den italienske delen av Sveits, for et forbud mot plagg som dekker ansiktet, slik som burka og nikab. I juli 2016 trådte forbudet i kraft.
Bøtene kan bli så høye som 85.000 norske kroner, og allerede første dag da forbudet ble innført skapte det overskrifter da sveitsiske Nora Illi, som konverterte til Islam i tenårene og er medlem av Det islamske sentralstyret i Sveits, ble bøtelagt av sveitsisk politi for bruk av nikab i offentlighet.
I 2010 vedtok de lokale myndighetene i Novara et forbud mot bruk av nikab eller burka på offentlig sted. I tillegg har det vært forbudt å dekke til ansiktet, enten det er med en motorsykkelhjelm eller et religiøst plagg, på offentlige steder i Italia siden 1975.
De lokale myndighetene i Italias tettest befolkede region, Lombardia, sier det av sikkerhetsgrunner ikke lenger skal være mulig å gå inn i et offentlig bygg med ansiktet tildekket.
Også nord i Italia er det innført restriksjoner mot bruk av ansiktsdekkende plagg.
De lokale myndighetene i Italias tettest befolkede region, Lombardia, innførte av «sikkerhetsgrunner» i 2016 forbud mot å gå inn i et offentlig bygg med ansiktet tildekket.
Dermed må personer som har på seg plagg som burka eller nikab, som dekker hele ansiktet, ta av seg dette dersom de skal inn på et sykehus eller annet offentlig kontor.