Finland innførte 1. januar 2017 et toårs forsøk der 2000 arbeidsledige finner ble trukket ut til å være med på forsøk med borgerlønn.
Hver måned har hver deltaker fått utbetalt 560 euro, eller om lag 5400 norske kroner.
Nå har regjeringen bestemt seg for ikke å gå videre med prosjektet når det er ferdig 31. desember i år.
– Regjeringens iver er i ferd med å forsvinne. De har avvist å bevilge mer penger, sier en av personene bak forsøket, professor Olli Kangas, til BBC.
Får penger uansett
Bak tanken om borgerlønn – eller basisinntekt som finnene kaller det ligger en frykt for massearbeidsløshet når roboter tar over store deler av det arbeidet som gjøres i samfunnet.
Tesla-grunnlegger Elon Musk har formulert det slik: «Hvem skal betale befolkningens lønn når roboter har overtatt alle jobbene?»
Innbyggerne mottar under systemet en sum penger uansett om de jobber eller ikke.
Det finske prosjektet har kostet statskassen over 600 millioner kroner.
Sini Marttinen er en av dem som har mottatt borgerlønn. – Det beste med borgerlønnen er at det ikke stilles noen betingelser, også er det veldig lite byråkratisk, sa hun til NRK i fjor.
Foto: Jan Espen Kruse / NRKSkal evalueres neste år
Planen er at prosjektet skal evalueres når den to år lange prøveperioden er over.
Olli Kangas mener imidlertid at når prosjektet nå stoppes, får man for lite grunnlag til å gi noen god vurdering.
– To år er en for kort periode til å trekke omfattende konklusjoner fra et så stort eksperiment. Vi burde hatt mer tid og mer penger for å få troverdige resultater, sier Kangas til YLE.
En rapport som OECD offentliggjorde i februar i år, viste at å gjøre borgerlønn allmenn vil være svært dyrt. Ifølge OECD måtte skattene i Finland gå opp med 30 prosent for å finansiere en slik ordning.
Skal prøve andre modeller
Finland har en arbeidsløshet på 8,4 prosent, klart over de andre nordiske landene.
Til tross for den høye arbeidsløsheten, har det vært mangel på folk som vil ta strøjobber eller korttidsengasjement.
Nå vil regjeringen prøve ut andre modeller for å få ned ledigheten.
I februar innførte regjeringer endringer i arbeidsledighetstrygden som innebærer at kutt i trygd for dem som ikke aktivt søker jobb og arbeider minst 18 timer i løpet av en tremåneders periode.
Ifølge professor Kangas er en mulighet som vurderes å innføre en negativ inntektsskatt. En slik ordning vil føre til personer som tjener under en viss grense kan få betalt penger fra skatteetaten.
