Det tyrkiske kjøkkenet har to kjennetegn, ifølge Bergum.
– Det første er den lange historien. Flere retter har vært med tyrkerne helt siden de var et nomadefolk i Sentral-Asia, mens en del retter kom senere under det osmanske riket, forklarer han.
– Det andre er at tyrkisk mat er veldig lett å lage fordi dette er ganske enkel mat. Den er ikke så krydret og har ikke så mange spesielle ingredienser som mange kanskje tror.
- Les også:
- Les også:
Matblogg med 25.000 lesere
Fra det fargerike huset i den tradisjonsrike bydelen Balat i Istanbul, skriver Vidar Bergum bloggen Et kjøkken i Istanbul. Han skriver også om tyrkisk kultur, om de innflyttede syriske flyktningene i nabolaget og om Istanbuls greske, jødiske og armenske arv.
Men det viktigste er å lære et norsk publikum å lage tyrkisk mat, retter som dolma og humus. Rundt 25.000 leser bloggen hans jevnlig.
– Mange av leserne har allerede et forhold til Tyrkia, men de fleste er bare glade i mat. En stor del er på jakt etter vegetariske og veganske oppskrifter. Mye tyrkisk mat er naturlig vegetarisk, forteller Bergum.
Brudd med London
I ti hektiske år jobbet den norske siviløkonomen for internasjonale investeringsselskap og banker i Londons finansverden. Han og samboeren ville kjøpe seg hus på sikt. Men med Londons skyhøye priser falt valget på langt rimeligere Istanbul.
Å investere i et gammelt fem etasjers hus i den tyrkiske storbyen satte i gang tankene hos paret. Etter hvert flyttet de til Tyrkia.
Planen var å åpne et lunsjsted.
– Alt var klart. Både menyen og budsjettet, sier han.
Men kuppforsøket sommeren 2016 endret det meste da unntakstilstand ble innført.
Bergum syntes ikke dette var det riktige tidspunktet å binde seg til Tyrkia. Det ble kokebok i stedet for kafe, da han samlet alle oppskriftene i boken «Hummus og granateple».
- Les også:
- Les også:
Hvor er humus fra?
Libaneserne sier at humus er fra Libanon. Israelerne mener humus er en israelsk rett. Også tyrkerne tar æren for den populære retten laget av kikerter.
– Så hvor er humus fra?
– Det er et stridsspørsmål, for alle vil ha eierskap til humus. Den kan også være egyptisk eller irakisk, forklarer Bergum.
For maten fra Midtøsten er mye eldre enn landegrensene. Dagens grenser ble tegnet for bare hundre år siden, mens matrettene kan være tusen år gamle.
– Derfor gir det ofte ingen mening i å snakke om en rett som libanesisk, syrisk, israelsk eller tyrkisk, sier den norske matbloggeren.
- Les også:
- Les også: