Hva betyr det at Assad har kontroll over «revolusjonens vugge»?

Hvorfor er Daraa så viktig?

Den er først og fremst svært symbolsk viktig, fordi det var der opprøret mot Bashar al Assad begynte i 2011.

• Daraa er falt, men mye står igjen for Assad

Inspirert av den såkalte arabiske våren og protester mot diktatorer i land som Libya og Egypt, skrev noen tenåringer «Ned med regimet» og «Din tur, doktor» (Bashar al Assad er øyelege) på en murvegg i Daraa. De ble arrestert og mishandlet av sikkerhetsstyrker. Dette førte til protester som snart spredde seg til andre syriske byer. Protestene ble hardt og brutalt slått ned på, og en del av demonstrantene tok etter hvert til våpen. Det utviklet seg til krigen vi ser i dag.

Av denne grunn kalles Daraa «opprørets vugge» eller «revolusjonens vugge». Når myndighetene nå heiser flagget i Daraa, er det derfor svært symboltungt.

Byen Daraa og provinsen med samme navn har imidlertid også noe strategisk betydning: en viktig handelsrute til Jordan går gjennom den. I tillegg en grenseovergang med Jordan, som myndighetene tok kontroll over i forrige uke.

Hvordan tok myndighetene kontroll over byen og provinsen?

Det er resultatet av en avtale forhandlet frem av Russland. Den innebærer at opprørerne gir fra seg tyngre våpen i bytte mot amnesti eller fritt leide ut av byen til den opprørskontrollerte Idlib-provinsen i nordvest-Syria. Samtidig får de som har måttet flyktet, returnere til sine hjem.

Avtalen ligner således på mange andre lokale avtaler mellom opprørsgrupper og myndigheter inngått de siste årene – avtaler som av myndighetene blir sett på som ledd i å gjenerobre landet, del for del, men som av mange opprørere blir sett på som tvungne overgivelser.

For de kommer sjelden på plass uten militær makt: denne gangen som et resultat av en tre uker lang offensiv av syriske myndigheter og Russland, som angrep med kampfly, tønnebomber og artilleri.

Hvor blodig var offensiven?

Luftangrepene var intense. Over 160 sivile ble drept, ifølge eksilgruppen Syriske observatører for menneskerettigheter. FNs spesialutsending for Syria advarte om at Daraa kunne bli et nytt Øst-Ghouta eller Øst-Aleppo – stedsnavn mange forbinder med stor brutalitet.

Over 300 000 mennesker flyktet mot grensen til Jordan eller den israelskokkuperte Golanhøydene, men kom seg ikke ut av Syria fordi både Jordan og Israel har stengt grensene. FN advarte mot en kommende humanitær krise og de internt fordrevne var i en prekær situasjon.

Likevel var ikke offensiven i Daraa like blodig som andre steder, for eksempel Øst-Ghouta eller Øst-Aleppo. Det skyldes blant annet at Daraa var en av flere såkalte de-eskaleringssoner – som i det minste før offensiven skjermet stedet noe. Og da offensiven først startet, kom avtalen på plass nokså raskt.

Også i andre opprørskontrollerte områder har myndighetene og opprørene kommet frem til en forhandlet overgivelse, men det har ofte skjedd etter lang tids bombing.

Hvorfor overga opprørerne seg såpass raskt i Daraa?

Myndighetene hadde nokså rask fremmarsj etter at offensiven startet. Mange mindre, lokale opprørsgrupper inngikk avtaler ganske raskt, noe som kan ha lagt noe press på den store koalisjonen av opprørsgrupper.

USA var dessuten raskt ute med å si at de ikke ville gi noen bistand til opprørerne – selv om opprørerne etter syv år med skuffelser neppe forventet det.

Det kan også ha noe å si at opprørerne i Daraa har sett hvordan offensivene har fortont seg i andre deler av Syria: Blodige angrep fulgt av at opprørene til slutt overgir seg. De har nok erkjent at resultatet av offensiven i Daraa neppe ville blitt annerledes. Da samtale først brøt sammen i forrige uke, fulgte en natt med de mest intense luftangrepene i offensiven – en klar melding fra myndighetene om hva som ville skje hvis opprørerne ikke forhandlet. Avtalene kom på plass to dager senere.

Nå som Bashar al Assad har tatt kontroll over «opprørets vugge», betyr det at han har vunnet krigen?

Nei, men det er lite som kan stoppe fremgangen han har. Og gitt den fremgangen han har hatt de siste årene, må kampen han kjempet for å overleve sies å være over. Dermed er myndighetenes flagg i Daraa spesielt symboltungt – noe både myndighetene og opprørerne er fullt klar over.

Med unntak av Idlib-provinsen i nordvest, har myndighetene gjenvunnet de fleste opprørskontrollerte områdene av betydning i Syria, gjennom en kombinasjon av overlegen militær makt (spesielt etter at Russland gikk aktivt inn i krigen i 2015) og forhandlede avtaler, som mange opprørere ser på som tvungne overgivelser.

Men seier for Assad betyr ikke nødvendigvis fred i Syria, og i hvert fall ikke i positiv forstand som også betyr frihet fra undertrykkelse. Og selv om lite nå kan endre utfallet av konflikten mellom opprørerne og Assad, blir ikke syriakrigen mindre farlig eller lettantennelig: den siste tiden har regionale og internasjonale aktører posisjonert seg for å sikre seg mest mulig innflytelse i det nye Syria, noe som har ført til at konfliktskillelinjer har kommet til overflaten, blant annet den mellom Israel og Iran.

I tillegg er det mange variabler i det nye Syria: det er rester av IS, rester av opprørsgrupper, kurdere som har tatt kontroll over kurdiske – og en del arabiske – områder, og utenlandske styrker av diverse nasjonaliteter: Tyrkere, iranere, russere, amerikanere. Det er uklart hva som skjer med alt dette, og konflikten kan komme til å ta en ny form.

Dessuten: Gjenoppbyggingen av landet – med store deler i ruiner – vil ta tid.

Hva skjer med opprørerne som drar til Idlib-provinsen?

Opprørerne som ikke ville gå med på å overlevere våpen og leve videre i Daraa under myndighetene, får fritt leide med sine familier til Idlib-provinsen.

Området er ennå opprørskontrollert, og mange av de tidligere avtalene fra andre steder i Syria har hatt lignende klausuler, slik at opprørere fra hele landet har tatt seg nettopp dit. Idlib blir dermed gjerne sett på som et «oppsamlingssted» for opprørere og deres familier.

Det kan bety at offensiven mot Idlib-provinsen som vil skje en gang trolig om ikke altfor lenge, blir ekstra komplisert – og mange frykter den kan bli blodig.